§ 66. Hunder i reinbeiteområde

Paragrafen regulerer to helt ulike forhold. Første ledd viser til hundeloven for alt som gjelder sikring av hund, det vil si plikten til å holde hunden i bånd eller under kontroll, adgangen til å ta hånd om løse hunder, avliving av hund og andre reaksjoner mot hundeholderen. Annet ledd fastsetter derimot et eget erstatningsansvar i reindriftsloven: eieren og den som har hunden hos seg (besitteren) hefter solidarisk for skade som hunden gjør på tamrein, slik at reineieren kan rette hele kravet mot bare én av dem. Ansvaret omfatter også utgifter og ulemper reineieren får fordi hunden uten grunn jager eller skremmer rein som lovlig oppholder seg eller flyttes i området. Ansvaret gjelder uten hensyn til skyld, altså uavhengig av om hundeeieren har vært uaktsom.

I praksis betyr dette at en reineier som får rein skadet, jaget eller skremt av en løs hund, kan kreve erstatning direkte fra hundens eier eller besitter uten å måtte bevise at hunden ble sluppet løs uaktsomt. Det er nok å vise at hunden har voldt skaden eller uroet reinen mens den befant seg eller ble flyttet lovlig i området. Fordi eier og besitter hefter begge fullt ut, kan reineieren rette kravet mot den som er enklest å nå, for eksempel den som faktisk hadde hunden med seg der skaden skjedde. Spørsmål om selve hundeholdet – som pålegg om bånd, innfanging av løshund eller avliving – avgjøres derimot etter reglene i hundeloven, ikke etter reindriftsloven.

Paragrafen er den siste av fire bestemmelser i kapittelet om forholdet mellom reindrift og annen bruk. § 63 regulerer grunneiers og andre brukeres utnytting av eiendommen i beiteområdet, § 64 gjelder opptak av reinlav, og § 65 pålegger alle som ferdes der en generell aktsomhetsplikt overfor reinen. Erstatningsansvaret for hundeskade i denne paragrafen kan ses som en konkretisering av den samme aktsomhetstanken: den som har med seg hund i reinbeiteland, må stå til ansvar dersom hunden skader eller skremmer reinen.