§ 4-8. Tvangsmidler i institusjon med døgnopphold

Psykisk helsevernloven·LOV-1999-07-02-62

Kort oppsummert

Tvangsmidler kan bare brukes når det er uomgjengelig nødvendig og lempeligere midler er åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige.
Pasienter under 16 år kan ikke utsettes for mekaniske tvangsmidler eller innelåsing.
Pasienten skal ha kontinuerlig tilsyn, og bruken krever vedtak som kan påklages til kontrollkommisjonen.

Lovteksten ordrett

§ 4-8. Bruk av tvangsmidler i institusjon for døgnopphold

Tvangsmidler skal bare brukes overfor pasienten når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre ham i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Tvangsmidler skal bare brukes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige.

Som tvangsmiddel kan anvendes:

mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter og remmer samt skadeforebyggende spesialklær.
kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede.
enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt.
kortvarig fastholding.

For pasienter under 16 år er det ikke adgang til å bruke tvangsmidler som nevnt i bokstavene a og b i foregående ledd.

Pasient som underkastes tvangsmiddel skal ha kontinuerlig tilsyn av pleiepersonale. Ved fastspenning i seng eller stol skal pleiepersonell oppholde seg i samme rom som pasienten hvis ikke pasienten motsetter seg dette.

Tvangsmiddel kan bare benyttes etter vedtak av den faglig ansvarlige, dersom ikke annet er fastsatt i forskrift. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. Vedtaket kan påklages til kontrollkommisjonen av pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende.

Kongen i statsråd gir nærmere forskrifter om bruk av tvangsmiddel.

Kilde: Lovdata — Psykisk helsevernloven § 4-8

Hva betyr dette?

Bruken må være uomgjengelig nødvendig for å hindre at pasienten skader seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på ting som bygninger og inventar. I tillegg må lempeligere midler først ha vist seg åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige.

Loven nevner fire typer tvangsmidler, blant annet mekaniske midler som belter og remmer og kortvarig fastholding. Andre midler enn de som er nevnt, kan ikke brukes. For pasienter under 16 år er de to første typene helt utelukket. Det gjelder mekaniske midler og kortvarig innelåsing uten personale til stede.

En pasient som utsettes for tvangsmiddel, skal ha kontinuerlig tilsyn av pleiepersonale. Ved fastspenning i seng eller stol skal personalet være i samme rom, med mindre pasienten selv motsetter seg det.

Tvangsmiddel kan bare brukes etter vedtak fra den faglig ansvarlige, med mindre forskrift bestemmer noe annet. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. Pasienten og den nærmeste pårørende kan klage til kontrollkommisjonen (organet som prøver klager på tvangsvedtak). Kongen i statsråd gir nærmere forskrifter om bruk av tvangsmiddel.

Eksempel: En pasient er i ferd med å skade en medpasient. Lempeligere midler er forsøkt uten resultat. Den faglig ansvarlige kan da vedta et tvangsmiddel, og personalet må følge pasienten kontinuerlig så lenge midlet er i bruk.

Paragraf 4-8a viser til de to siste tvangsmidlene i lista, legemidler og fastholding, når legemiddelbehandling gis på sykehjem. Andre nabobestemmelser gjelder ECT uten samtykke i § 4-4b, kontrollundersøkelser i § 4-9 og overføring uten samtykke i § 4-10.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i psykisk helsevernloven →