§ 4-2. Vern om personlig integritet under psykisk helsevern

Psykisk helsevernloven·LOV-1999-07-02-62

Kort oppsummert

Tvang og restriksjoner skal begrenses til det strengt nødvendige, og mildere tiltak skal velges når de er nok.
Pasienten skal få uttale seg før vedtak, og tidligere erfaringer med tvang skal vektlegges.
Viktige tvangstiltak skal evalueres sammen med pasienten, og pasienten skal tilbys en samtale om opplevelsen.
Institusjonens hverdag skal legge til rette for medbestemmelse og ta hensyn til livssyn og kultur.

Lovteksten ordrett

§ 4-2. Vern om personlig integritet

Restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige, og det skal så langt det er mulig tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak. Det kan bare benyttes tiltak som gir en så gunstig virkning at den klart oppveier ulempene med tiltaket. Er mindre inngripende tiltak tilstrekkelig, skal disse benyttes.

Før det treffes vedtak etter lovens kapittel 4, skal pasienten gis anledning til å uttale seg der dette er mulig. Opplysningene skal nedtegnes og ligge til grunn for vedtaket. Det skal legges særlig vekt på pasientens uttalelser om tidligere erfaring med bruk av tvang.

Bruk av følgende tiltak skal evalueres sammen med pasienten så snart som mulig etter at tiltaket er avsluttet:

skjerming som pasienten motsetter seg, jf. § 4-3,
undersøkelse og behandling uten eget samtykke, jf. § 4-4,
undersøkelse av rom og eiendeler og kroppsvisitasjon etter § 4-6 første ledd og undersøkelse etter § 4A-4 andre og tredje ledd,
rusmiddeltesting uten pasientens samtykke, jf. § 4-7a andre ledd og
bruk av tvangsmidler, jf. § 4-8.

Pasienten skal tilbys minst én samtale om hvordan vedkommende har opplevd tvangsbruken. Pasientens syn på iverksatte tiltak skal journalføres.

Ved psykisk helsevern i institusjon skal oppholdet så langt det er forenlig med formålet og den enkeltes tilstand gjennomføres slik at pasientens mulighet til å bestemme over seg selv blir ivaretatt.

Med de begrensninger som er nevnt, skal forholdene legges til rette for at pasientene får:

delta i utformingen av institusjonens daglige liv og andre forhold som berører den enkelte pasient,
anledning til å dyrke sine private interesser og hobbyer,
tilgang til aktivitetstilbud innen rammen av husordensreglene,
anledning til daglige uteaktiviteter.

Det skal også tas hensyn til den enkeltes livssyn og kulturelle bakgrunn.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om husordensreglement for institusjoner for psykisk helsevern.

Kilde: Lovdata — Psykisk helsevernloven § 4-2

Hva betyr dette?

Paragrafen er grunnregelen for hele kapittel 4. Tvang og restriksjoner skal begrenses til det som er strengt nødvendig, og pasientens eget syn skal veie med så langt det lar seg gjøre. Et tiltak må dessuten gi så god effekt at den klart overstiger belastningen for pasienten. Finnes et mildere alternativ som holder, er det dette som skal brukes.

Pasienten har også en rett til å bli hørt. Før det treffes vedtak etter kapittel 4, skal pasienten få uttale seg når det er mulig. Det pasienten sier, skrives ned og brukes som grunnlag for vedtaket. Erfaringer med tvang fra tidligere skal telle særlig tungt.

Etter at enkelte tiltak er avsluttet, skal de gjennomgås sammen med pasienten så snart det lar seg gjøre. Plikten gjelder blant annet tvangsmidler (§ 4-8), skjerming pasienten motsetter seg (§ 4-3) og behandling uten samtykke (§ 4-4). Pasienten skal tilbys minst én samtale om hvordan tvangen ble opplevd, og pasientens syn skal føres i journalen.

Siste del av paragrafen handler om hverdagen i institusjonen. Oppholdet skal så langt det passer med formålet og pasientens tilstand legges opp slik at pasienten beholder mulighet til å bestemme over eget liv. Pasienter skal for eksempel kunne være med på å forme dagliglivet i institusjonen og få komme ut daglig. Institusjonen må også ta hensyn til livssyn og kulturell bakgrunn. Kongen kan gi forskrift om husordensreglement.

Kravet om minst mulig inngrep går igjen i de konkrete reglene. § 4-8. Behandling uten samtykke forutsetter at det er forsøkt å få samtykke og vurdert frivillige alternativer, jf. § 4-4. Skjerming krever vedtak hvis pasienten motsetter seg den eller den varer over 24 timer, jf. § 4-3. Ved rutinekontroll etter § 4-6 skal mindre inngripende tiltak være vurdert. I tillegg krever § 4-2a at vilkårene for tvangsbruk er oppfylt hele tiden, slik at tiltaket må avbrytes hvis grunnlaget faller bort.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i psykisk helsevernloven →