§ 3-1. Legeundersøkelse før tvungent psykisk helsevern
- Ingen kan settes under tvungent vern uten at en lege har undersøkt personen og gitt skriftlig uttalelse.
- Unndrar personen seg, kan kommunelegen vedta undersøkelse, om nødvendig med tvang.
- Vedtaket skrives ned straks og kan påklages til statsforvalteren uten at klagen stopper det.
- Undersøkelsen er grunnlaget for vurderingen etter § 3-2 og § 3-3.
§ 3-1. Legeundersøkelse
Paragrafen setter et grunnvilkår: ingen kan settes under tvungent psykisk helsevern før en lege har møtt personen og undersøkt vedkommende. Formålet med undersøkelsen er å avklare om kravene i loven for tvungent vern er dekket. Legen må gi en skriftlig uttalelse, slik at grunnlaget for senere vedtak er dokumentert.
Andre ledd gjelder den som unndrar seg undersøkelsen. Da kan kommunelegen vedta at legeundersøkelsen likevel skal gjennomføres. Kommunelegen kan gjøre dette på eget initiativ, eller etter en oppfordring fra en annen offentlig myndighet eller fra den nærmeste pårørende. Om nødvendig kan personen hentes og undersøkes med tvang.
Tredje ledd stiller krav til vedtaket. Kommunelegen må skrive det ned med en gang. Det kan påklages til statsforvalteren, men klagen stopper ikke gjennomføringen (den har ikke «oppsettende virkning»). Undersøkelsen kan altså skje selv om klagen ikke er avgjort. Fjerde ledd gir Kongen adgang til å gi forskrifter om delegering av kommunelegens myndighet.
Legeundersøkelsen er første skritt i en kjede. Vilkårene for tvungen observasjon (§ 3-2) og tvungent psykisk helsevern (§ 3-3) bygger begge på opplysningene fra legeundersøkelsen, og begge krever at pasienten er undersøkt av to leger, der en er uavhengig av institusjonen. Den faglig ansvarlige treffer deretter vedtaket (§ 3-3a) på grunnlag av opplysningene og egen undersøkelse av pasienten.
Offentlig myndighet har en plikt som griper inn her. Etter § 3-6 skal den bidra til at personer som antas å fylle vilkårene for tvungent vern, men som ikke selv søker hjelp, blir undersøkt av lege, og om nødvendig fremme begjæring om tvungen undersøkelse. Eksempel: En person nekter å møte til legeundersøkelse. En offentlig myndighet ber kommunelegen om å vedta undersøkelsen. Kommunelegen skriver ned vedtaket, og personen kan om nødvendig hentes.