§ 4-4. Tvangsbehandling: vilkår for undersøkelse og behandling uten samtykke

Psykisk helsevernloven·LOV-1999-07-02-62

Kort oppsummert

Tvangsbehandling krever tvungent vern, faglig anerkjent metode og som hovedregel manglende beslutningskompetanse.
Alvorlige inngrep er forbudt, men legemidler og i visse tilfeller ernæring er tillatt.
Samtykke skal være forsøkt, og legemidler kan som regel ikke brukes før det har gått fem døgn.

Lovteksten ordrett

§ 4-4. Vilkår for vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke

En pasient som er under tvungent psykisk helsevern, kan uten eget samtykke undergis slik undersøkelse og behandling som klart er i overensstemmelse med faglig anerkjent psykiatrisk metode og forsvarlig klinisk praksis. Det er et vilkår at pasienten mangler beslutningskompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Vilkår om manglende beslutningskompetanse gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse.

Det kan ikke gjennomføres undersøkelse og behandling som innebærer et alvorlig inngrep, likevel med følgende unntak:

Pasienten kan behandles med legemidler. Slik legemiddelbehandling kan bare gjennomføres med preparater som er registrert her i landet og med vanlig brukte doser. Legemiddelbehandling kan bare gjennomføres med legemidler som har en gunstig virkning som klart oppveier ulempene ved eventuelle bivirkninger.
Som ledd i behandling av pasient med alvorlig spiseforstyrrelse, kan det gis ernæring såfremt dette fremstår som et strengt nødvendig behandlingsalternativ.

Undersøkelse og behandling kan bare skje når det er forsøkt å oppnå samtykke til undersøkelsen eller behandlingen, eller det er åpenbart at samtykke ikke kan eller vil bli gitt. Dersom det ikke er åpenbart umulig, skal det også vurderes om det kan tilbys andre frivillige tiltak som alternativ til undersøkelse og behandling.

Behandlingstiltak kan først benyttes etter at pasienten har vært tilstrekkelig undersøkt til å gi grunnlag for å bedømme tilstanden og behovet for behandling. Behandlingstiltak kan bare igangsettes og gjennomføres når de med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand, eller at pasienten unngår en vesentlig forverring av sykdommen.

Vedtak om legemiddelbehandling uten eget samtykke kan ikke fattes før pasienten er observert og forsøkt hjulpet i minst fem døgn fra etableringen av vernet. Dette gjelder ikke hvis pasienten ved utsettelse vil lide vesentlig helseskade, eller hvis pasienten gjennom tidligere behandlingsopphold er godt kjent av institusjonen som vedtar behandlingen.

Kongen i statsråd gir forskrifter om undersøkelse og behandling uten eget samtykke.

Kilde: Lovdata — Psykisk helsevernloven § 4-4

Hva betyr dette?

Paragrafen setter grensene for tvangsbehandling av pasienter som er under tvungent psykisk helsevern. Metodene må være faglig anerkjente innen psykiatrien og klart forsvarlige i vanlig klinisk praksis. Pasienten må i tillegg mangle beslutningskompetanse (evnen til å forstå og ta stilling til behandlingen). Det siste kravet gjelder ikke når det er en «nærliggende og alvorlig fare» for pasientens eget liv, eller for andres liv eller helse.

Alvorlige inngrep er som utgangspunkt forbudt. Unntaket er legemiddelbehandling, som kan gis med preparater som er registrert i Norge og i vanlige doser, og bare når nytten klart veier tyngre enn bivirkningene. Ved alvorlig spiseforstyrrelse kan pasienten få ernæring som ledd i behandlingen, men bare hvis det er et strengt nødvendig alternativ.

Tvang kommer sent i rekken. Først må man ha forsøkt å få samtykke, med mindre det er helt klart at pasienten hverken kan eller vil samtykke. Er det mulig, skal man også vurdere om frivillige tiltak kan tilbys i stedet. Pasienten må dessuten være undersøkt så grundig at tilstanden og behovet for behandling kan bedømmes. Behandlingen kan bare settes i gang når den med stor sannsynlighet vil gi helbredelse eller vesentlig bedring, eller hindre at sykdommen forverres vesentlig.

For legemidler gjelder en ekstra sperre. Vedtak om legemiddelbehandling uten samtykke kan ikke treffes før pasienten har vært observert og fått hjelp i minst fem døgn etter at vernet ble etablert. Fristen gjelder ikke hvis pasienten ville få en vesentlig helseskade ved å vente, eller hvis institusjonen kjenner pasienten godt fra tidligere opphold.

Selve vedtaket treffes av den faglig ansvarlige etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell (§ 4-4a). Tvang skal ellers begrenses til det strengt nødvendige, og mindre inngripende tiltak skal brukes når de er tilstrekkelige (§ 4-2). Vilkårene må være oppfylt så lenge vedtaket gjennomføres, ellers skal tiltaket avbrytes og vedtaket oppheves (§ 4-2a). Egne paragrafer gjelder elektrokonvulsiv behandling (§ 4-4b), skjerming (§ 4-3), kontakt med omverdenen (§ 4-5) og undersøkelse av rom og eiendeler (§ 4-6).

Relaterte paragrafer

Alle §§ i psykisk helsevernloven →