§ 6-2. Regler om skolepenger

Paragrafen gir skoler som mottar statstilskudd etter § 6-1 første ledd, adgang til å kreve inn skolepenger, og det er styret som fastsetter beløpet. Skolepengene kan maksimalt utgjøre 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget, med et tillegg departementet fastsetter til dekning av husleie og andre kapitalkostnader. Departementet kan i særlige tilfeller gi tidsbegrensede unntak fra denne grensen. Dersom styret har etablert en ordning med graderte og reduserte skolepenger, kan familier søke om lavere sats ut fra egen økonomi, og skoler kan gi moderasjon til husholdninger som har flere barn ved skolen.

I praksis fungerer bestemmelsen som en klar økonomisk ramme for privatskoler: de kan ikke ta seg til rette og kreve hva de vil av foreldrene. Grunnskoler kan overhodet ikke kreve annen betaling enn det som følger av disse reglene. Videregående skoler har et tilsvarende forbud mot ekstra betaling for selve opplæringen, men har samtidig ansvar for å holde elevene med nødvendige læremidler, både trykte og digitale, og med digitalt utstyr – elevene kan ikke pålegges å dekke slike kostnader utover det en egen forskrift eventuelt åpner for. Skolen kan derimot kreve at elevene skaffer annet individuelt utstyr som opplæringen vanligvis forutsetter. Skoler som mottar tilskudd til særskilt tilrettelagt opplæring etter § 6-1 fjerde ledd, kan i særlige tilfeller få dispensasjon til likevel å kreve skolepenger.

Retten til å kreve skolepenger er direkte koblet til statstilskuddet i § 6-1, som fastsetter både hovedregelen om 85 prosent tilskudd og den særskilte ordningen for skoler med tilrettelagt opplæring som det vises til i tredje ledd her. Beslutningen om å innføre graderte og reduserte skolepenger ligger hos styret, som etter § 5-2 blant annet skal fastsette størrelsen på skolepengene og vurdere en slik ordning som del av sine generelle oppgaver. Bruken av skolepengene, i likhet med de offentlige tilskuddene, er underlagt kravet i § 6-3 om at midlene skal komme elevene til gode.