Kan jeg klage på hva som står på politiattesten?
Ja, du kan klage hvis du mener politiattesten viser noe den ikke skulle vist. Avgjørelser om politiattest kan påklages etter politiregisterloven § 55, og klagen går til Politidirektoratet. Fristen er tre uker fra du fikk attesten. Klagen kan rette opp feil i selve attesten, men den kan ikke endre dommen eller forelegget som ligger bak.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva du kan klage på
Politiattesten er en avgjørelse fra politiet om hvilke opplysninger som skal med. Etter politiregisterloven § 55 kan avgjørelser om vandelskontroll påklages til overordnet organ. Politiregisterforskriften § 18-1 nevner uttrykkelig «avgjørelse om vandelskontroll», og politiattesten hører inn under dette.
Typiske feil som kan rettes ved klage:
- En reaksjon som er for gammel, står likevel på attesten. Etter politiregisterloven § 40 skal for eksempel de fleste reaksjoner ikke vises på ordinær attest når det har gått mer enn tre år.
- Attesten viser en reaksjon som ikke hører hjemme på denne typen attest, for eksempel en påtaleunnlatelse på en ordinær attest.
- En barneomsorgsattest viser et lovbrudd som ikke står på listen i § 39.
- Politiet har brukt feil attesttype, for eksempel en uttømmende attest når hjemmelen bare gir rett til ordinær.
- Attesten viser en anmeldelse eller en henlagt sak. Det er aldri lov.
Det du ikke får endret med en klage
Klagen gjelder hva attesten viser, ikke om du var skyldig. Mener du at dommen eller forelegget var galt, må det angripes på andre måter. Politiregisterforskriften § 14-2 sier at en begjæring om retting ikke kan begrunnes med at avgjørelsen bak registreringen var feil. Da må du bruke de reglene som gjelder for den avgjørelsen.
For en rettskraftig dom er det gjenopptakelse som er veien. Begjæringen behandles av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, og vilkårene er strenge. Et forelegg du har vedtatt, har samme virkning som en dom.
Du kan heller ikke klage på at arbeidsgiveren la vekt på en merknad som er riktig. Det er en annen sak, se artikkelen om avslag på jobb på grunn av politiattest.
Når registeret inneholder en feil
Noen ganger er det ikke attesten, men selve registreringen som er gal. Det kan være en forveksling med en annen person, en dom som er opphevet uten at registeret er oppdatert, eller feil dato eller lovbrudd.
Da kan du be politiet rette opplysningene etter politiregisterloven § 51. Begjæringen skal være skriftlig, og du må identifisere deg. Etter § 54 skal politiet svare snarest mulig og senest innen 30 dager. Når registeret er rettet, kan du be om en ny attest.
Får du avslag på begjæringen om retting, kan også det avslaget påklages etter § 55.
Slik klager du
- Les attesten nøye og finn ut hva du mener er feil. Sammenlign med reglene for attesttypen.
- Skriv klagen. Oppgi navn, fødselsnummer, hvilken attest det gjelder og datoen den ble utstedt.
- Forklar konkret hva som er feil og hvorfor. Vis gjerne til datoen for dommen eller løslatelsen, så politiet kan regne på tidsgrensene.
- Send klagen til politiet, som utstedte attesten.
Klagefristen er tre uker fra du fikk attesten, jf. forvaltningsloven § 29, som gjelder fordi forskriften § 18-6 viser til den. Har du en god grunn til å være for sent ute, kan klagen likevel tas under behandling.
Politiet ser først på saken selv. Finner de at du har rett, utsteder de en ny attest. Er de uenige, sender de klagen videre til Politidirektoratet sammen med sin uttalelse, og du får kopi av uttalelsen. Direktoratets vedtak er endelig og kan ikke påklages videre.
Hva klagen bør inneholde
En klage trenger ikke være lang, men den må være konkret. Et eksempel på hvordan kjernen kan se ut:
«Jeg klager på politiattest utstedt 2. oktober 2026. Attesten viser en dom fra Oslo tingrett fra 2013. Jeg ble løslatt 14. mars 2014. Etter politiregisterloven § 40 skal dommen ikke vises når det har gått mer enn ti år siden løslatelsen. Jeg ber om at det utstedes ny attest uten denne merknaden.»
Legg ved kopi av attesten og eventuell dokumentasjon på løslatelsesdatoen hvis du har den. Jo lettere det er for politiet å se feilen, jo raskere kan den rettes.
Bilal og den gamle fengselsdommen
Bilal (36) søker jobb i en skolefritidsordning. Han fikk en dom på ni måneders fengsel for grovt tyveri i 2013 og ble løslatt i mars 2014. Den nye attesten hans, utstedt i oktober 2026, viser dommen.
Bilal leser reglene. For ubetinget fengsel over seks måneder er grensen på ordinær attest ti år etter løslatelsen. Det har gått over tolv år. Tyveri står heller ikke blant lovbruddene som skal vises på attesten skolen kan kreve. Bilal skriver en klage samme uke, med datoen for dommen og løslatelsen.
Politiet går gjennom saken, finner at dommen ikke skulle vært med, og sender ham en ny attest uten merknader. Det tar en dryg uke.
Andre muligheter hvis klagen ikke fører fram
Datatilsynet fører tilsyn med hvordan politiet behandler opplysninger. Etter politiregisterloven § 59 kan du be Datatilsynet kontrollere behandlingen. Det gjelder uavhengig av om du har klaget.
Du kan også gå til søksmål hvis rettighetene dine etter loven er krenket, etter § 57. Har du fått et økonomisk tap fordi attesten var feil, kan du kreve erstatning etter § 56. Kravet settes fram for politiet.
Kort oppsummert
- Klage på politiattest med feil sendes til politiet, og Politidirektoratet er klageinstans.
- Fristen er tre uker fra du fikk attesten.
- Du kan klage på hva attesten viser, ikke på selve dommen eller forelegget.
- Er registreringen feil, ber du om retting etter politiregisterloven § 51, og politiet skal svare innen 30 dager.
- Datatilsynet kan kontrollere saken uavhengig av klagen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.