Vandelsvurdering hos politiet: slik fungerer den

Forskjellen fra en vanlig politiattest

Politiregisterloven skiller mellom tre måter å gi opplysninger om vandel (om en person er straffet) på: politiattest, vandelsvurdering og straffattest. Det står i politiregisterloven § 36.

Politiattesten søker du om selv. Den sendes til deg, og du bestemmer om du vil vise den fram. En vandelsvurdering går en annen vei. Den gis til en mottaker som har rett til å hente inn opplysninger om deg fordi du er eller skal bli underlagt særlige plikter etter lov. Mottakeren ber politiet om vurderingen, og politiet sender den direkte dit.

Den viktigste forskjellen er altså hvem som har kontrollen. Ved en politiattest kan du trekke deg før noen andre ser innholdet. Ved en vandelsvurdering kan du ikke det.

Hvem som kan be om vandelsvurdering

Mottakeren må ha hjemmel i lov eller forskrift. Det er typisk en offentlig myndighet som skal godkjenne, gi tillatelse til eller føre tilsyn med personer som har særlige plikter. Hvilke mottakere og situasjoner det gjelder, står i regelverket på hvert område.

Etter politiregisterloven § 45 andre ledd kan mottakeren kreve vandelsvurdering uten at du har samtykket. Det er nettopp dette som skiller ordningen fra en politiattest, der søknaden må komme fra deg selv.

En arbeidsgiver i privat sektor kan ikke be om en vandelsvurdering for å sjekke en jobbsøker. Der brukes politiattest, med de begrensningene som gjelder for den.

Hva vandelsvurderingen viser

Etter § 45 første ledd skal vandelsvurderingen vise de samme reaksjonene som en uttømmende politiattest. Det betyr i utgangspunktet alle straffer og andre strafferettslige reaksjoner i reaksjonsregisteret, uten tidsgrensene som gjelder for ordinær attest.

Det finnes likevel grenser. Politiregisterforskriften kapittel 30 sier at disse ikke skal være med:

• forenklet forelegg
• overføring til konfliktråd, når du ikke har begått nye lovbrudd som kan gi fengsel i to år etter avtalen i konfliktrådet
• de fleste reaksjoner for lovbrudd begått før du fylte 18 år, med unntak for alvorlige eller gjentatte lovbrudd

Hjemmelen på det enkelte området kan bestemme at færre opplysninger skal med. Den kan også bestemme at saker som ikke er avgjort, som en siktelse, skal tas med.

Saksgangen og fristen

Politiregisterforskriften § 38-2 sier at politiet skal utstede vandelsvurderingen snarest mulig og senest innen 14 dager etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt. Den sendes til den som har bedt om den.

Du får ikke nødvendigvis vite på forhånd at en vandelsvurdering er bestilt. Etter forskriften § 38-1 tredje ledd har du likevel rett til innsyn i opplysningene som ble utlevert, hvis du ber om det. Du kan også bruke den generelle innsynsretten i politiregisterloven § 49 til å få vite hvem som har fått opplysninger om deg. Se mer om innsyn i eget rulleblad.

Forskjellen fra straffattest

Straffattesten er den tredje formen for vandelskontroll. Den brukes bare i straffesaker. Etter politiregisterloven § 46 kan politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og domstolene be om straffattest om en navngitt person til bruk i en konkret sak. Den viser alle straffer og reaksjoner, unntatt forenklede forelegg.

Straffattesten brukes for eksempel når retten skal utmåle straff og må vite om du er straffet før. Vandelsvurderingen brukes derimot når en myndighet skal ta stilling til om du kan få eller beholde en rettighet eller rolle.

Når politiet selv vurderer vandelen

I noen saker er det politiet selv som gir tillatelsen. Våpenløyve er det mest kjente eksempelet. Etter våpenlova § 16 kan politiet bare gi løyve til personer som oppfyller krav til vandel og edruskap, og som ikke av andre grunner er uskikket. Uskikket kan for eksempel bety tilknytning til kriminelle miljøer eller helseforhold som påvirker hvordan du vil bruke våpenet.

Her går det ikke noe dokument fra politiet til en annen myndighet. Politiet vurderer vandelen din direkte i løyvesaken, og ser på mer enn det som står i reaksjonsregisteret. Andre bransjer med vandelskrav, som vekterbransjen og drosjenæringen, bruker derimot politiattest. Se artikkelen om vandelskrav for vektere og drosjesjåfører.

Klage på en vandelsvurdering

Avgjørelser om vandelskontroll kan påklages etter politiregisterloven § 55 og politiregisterforskriften § 18-1. Klagen går til Politidirektoratet når det er politiet som har tatt avgjørelsen. Klagefristen er tre uker etter forvaltningsloven § 29.

Mottakeren kan også klage, men bare hvis opplysningene ikke stemmer med hjemmelen for kontrollen.

Kort oppsummert

• En vandelsvurdering går direkte fra politiet til en mottaker med lovhjemmel, uten søknad og uten samtykke fra deg.
• Den viser i utgangspunktet det samme som en uttømmende politiattest.
• Forenklede forelegg og de fleste reaksjoner fra før du fylte 18 år holdes utenfor.
• Politiet skal svare innen 14 dager, og du har rett til innsyn i det som ble utlevert.
• Ved våpenløyve vurderer politiet vandelen din direkte etter våpenlova § 16.