§ 14a. Tillatelse til fiktiv identitet

Paragrafen åpner kapittelet om fiktiv identitet. Den sier hvem som kan få tillatelse til å bruke andre personopplysninger enn de virkelige (fingerte personopplysninger). Personen må være registrert i folkeregisteret og risikere å rammes av alvorlig kriminalitet mot liv, helse eller frihet. Det er likevel ikke nok at faren finnes. Tillatelse forutsetter at andre tiltak ikke gir tilstrekkelig vern, og det gjør fingert identitet til en siste utvei. Tillatelsen kan også gis til andre som bor i samme husstand som den som får den. Den kan knyttes til vilkår hvis det trengs for å begrense ulemper for andre.

De øvrige paragrafene i kapittelet bygger videre på dette. Politidirektoratet avgjør etter § 14b om en person skal få tillatelse. Søkeren skal etter § 14c gi opplysninger om rettsforhold som berøres av tillatelsen og ellers bistå direktoratet. Direktoratet kan etter § 14d kreve nødvendige opplysninger fra andre offentlige myndigheter, uten hinder av taushetsplikt. Er tillatelse gitt, fastsetter direktoratet etter § 14e umiddelbart hvilke fingerte opplysninger som skal brukes, i samråd med søkeren. Etter § 14f kan den som har fått tillatelse, bruke dem overfor både offentlige og private, men tillatelsen har ikke andre rettsvirkninger. Direktoratet skal etter § 14g bistå personen i kontakt med myndigheter og private. Etter § 14h kan tillatelsen gis for et bestemt tidsrom eller uten tidsbegrensning. § 14i gir Kongen adgang til å gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av kapittelet.

Eksempel: En person som er registrert i folkeregisteret står i fare for alvorlig kriminalitet mot livet sitt, og andre tiltak gir ikke nok vern. Da kan personen få tillatelse til å bruke andre opplysninger. Bor andre i husstanden, kan de omfattes av samme tillatelse.