§ 14b. Hvem avgjør søknad om fiktiv identitet

Paragrafen sier hvem som behandler søknader om fingerte personopplysninger og hva som skjer med avgjørelsen. Politidirektoratet (den sentrale politietaten) avgjør om en person får tillatelse. Direktoratet skal også hjelpe søkeren med å skaffe og legge frem opplysninger som kan ha betydning for vurderingen. Avgjørelsen kan påklages til Justisdepartementet. Politidirektoratet kan overlate noen av oppgavene til Kripos, politiets nasjonale enhet mot organisert og annen alvorlig kriminalitet. Selve avgjørelsen om tillatelse er ikke blant oppgavene som kan flyttes dit. Det gjelder å bistå søkeren, kreve opplysninger fra andre offentlige myndigheter (§ 14d), fastsette de fingerte opplysningene og melde fra til folkeregistermyndighetene (§ 14e), bistå personen i kontakt med andre (§ 14g), og melde fra til folkeregistermyndighetene når retten til fingert identitet faller bort (§ 14h femte ledd).

Paragrafen knytter sammen flere av de andre reglene i kapittelet. Grunnvilkårene står i § 14a: personen må være registrert i folkeregisteret og stå i fare for alvorlig kriminalitet mot liv, helse eller frihet. Søkeren har selv en plikt etter § 14c til å opplyse om rettsforhold som berøres og bistå direktoratet, så hjelpen går begge veier. Etter at tillatelsen er gitt, skal direktoratet umiddelbart fastsette de fingerte opplysningene sammen med søkeren, og straks underrette folkeregistermyndighetene (§ 14e). Da registreres de fingerte opplysningene og de virkelige avregistreres. Etter § 14g skal direktoratet også formidle kontakt for myndigheter og private som har et rettmessig behov for å nå personen. Etter § 14h kan tillatelsen gis for en bestemt tid eller uten tidsbegrensning, og direktoratet kan forlenge den hvis behovet består. Ber personen skriftlig om at tillatelsen skal opphøre, skal direktoratet treffe vedtak om det. Direktoratet kan også tilbakekalle tillatelsen hvis vilkårene åpenbart ikke lenger er oppfylt, eller ved vesentlige brudd på vilkår eller vesentlig misbruk.