§ 9-4. Overføring av kommunalt plansamarbeid til regional plan

Paragrafen gjør det mulig å løfte et planarbeid som kommuner har startet sammen, opp til regionalt nivå. Arbeidet som allerede er gjort, blir da grunnlaget for en regional plan. Loven beskriver tre veier dit, og forskjellen mellom dem ligger i hvem som tar initiativ.

Den første veien starter i kommunene. Et flertall av dem kan når som helst be regional planmyndighet ta over arbeidet som regional plan. Det er ingen frist, og utgangspunktet er det som allerede er ferdig. Den andre veien starter utenfra. Regional planmyndighet eller en statlig myndighet kan be kommunene føre arbeidet videre som regional plan, når oppgavene går ut over det den enkelte kommune kan løse. Et flertall av kommunene kan samtykke, men de er ikke tvunget av en slik henvendelse.

Den tredje veien er den sterkeste. Departementet kan selv bestemme at planarbeidet skal videreføres som regional plan. Kommunene skal først ha fått anledning til å uttale seg. Rekkefølgen er dermed frivillig ved kommunal henvendelse, frivillig ved anmodning fra andre, og obligatorisk ved departementets vedtak.

Paragrafen må leses sammen med resten av kapitlet. Departementet har en tilsvarende adgang til å pålegge kommuner å delta i et plansamarbeid, jf. § 9-1, som åpner for samarbeidet i utgangspunktet. § 9-2 sier at planarbeidet ledes av et styre, og § 9-3 at reglene for den aktuelle plantypen gjelder for prosessen. Blir arbeidet regionalt, følger det reglene for regionale planer. Disse ligger utenfor kapitlet her, og en regional plan kan også få en regional planbestemmelse (§ 8-5). Er kommunene uenige, er mekling regulert i § 9-5, og § 9-6 sier at partene bør avtale hvordan vedtatte planer skal gjennomføres. § 9-7 utvider kapitlet til samarbeid mellom regioner og kommuner.

Eksempel: Fire kommuner har arbeidet med en felles plan. Et flertall av dem ser at temaet er blitt for stort for kommunene alene. De ber regional planmyndighet om å overta arbeidet som regional plan.