§ 9-1. Interkommunalt plansamarbeid: når kommuner planlegger sammen

Kapittel 9 handler om at kommuner planlegger sammen. Denne paragrafen er inngangen. Den sier at kommuner bør samarbeide når det er praktisk og nyttig å se planleggingen på tvers av kommunegrensene. Det er en oppfordring, ikke en plikt. Samarbeidet kan gjelde alle plantypene en kommune arbeider med.

Et samarbeid kan komme i gang på flere måter. Kommunene kan selv sette det i gang som en oppfølging av den regionale planstrategien. Regional planmyndighet eller statlige myndigheter kan også be kommunene om å begynne, når oppgavene er større enn det én kommune kan løse. En slik henvendelse kalles en anmodning. Den er en oppfordring og ikke et pålegg.

Staten har likevel et sterkere virkemiddel. Når nasjonale eller viktige regionale hensyn krever det, kan departementet pålegge kommuner å delta i et plansamarbeid. Departementet kan da også bestemme hvordan samarbeidet skal organiseres, hvilke oppgaver det skal dekke og hvilket geografisk område det omfatter. Kommunene skal få uttale seg før departementet gir slike bestemmelser.

Resten av kapitlet fyller ut rammene. Organiseringen står i § 9-2: Planarbeidet ledes i utgangspunktet av et styre med like mange representanter fra hver kommune. Etter § 9-3 gjelder reglene for den aktuelle plantypen for selve prosessen og innholdet. Et flertall av kommunene kan be regional planmyndighet ta over arbeidet som regional plan (§ 9-4). Er kommunene uenige om et felles planforslag, kan styret eller en enkelt kommune be om mekling fra statsforvalteren eller regional planmyndighet (§ 9-5). Koblingen til regionalt nivå vises også i § 8-3, som gjelder utarbeiding av regional plan og samarbeidet med kommunene.

Eksempel: To kommuner som deler et sammenhengende område, ser at planene deres ikke passer sammen. De kan da velge å utarbeide planarbeidet i fellesskap, i stedet for å lage hver sin plan uten å se den andre.