§ 6-4. Statlig arealplan: departementet kan lage planen selv
- Departementet kan be en kommune lage arealdel eller reguleringsplan når statlige eller regionale hensyn tilsier det.
- Departementet kan lage og vedta planen selv, og kommunen må hjelpe til.
- En endelig konsesjon til kraftproduksjon kan få virkning som statlig arealplan, men ikke vind- og solkraft på land.
- Vedtaket kan ikke påklages.
§ 6-4. Statlig arealplan
Paragrafen gir staten et grep når kommunene alene ikke løser en oppgave. Når viktige statlige eller regionale tiltak krever det, eller andre samfunnshensyn tilsier det, kan departementet be en kommune lage en arealdel til kommuneplanen eller en reguleringsplan. Å «henstille» betyr å oppfordre, ikke å pålegge.
Departementet kan gå videre og lage og vedta planen selv, på samme vilkår. Da overtar det kommunestyrets rolle for planen. Kommunen har plikt til å gi nødvendig bistand. Vedtaket kan ikke påklages, så det finnes ingen klageadgang.
Tredje ledd knytter planlovgivningen til kraftutbygging. I den enkelte sak kan departementet bestemme at en endelig konsesjon (tillatelse) til kraftproduksjon skal virke som statlig arealplan. Det gjelder konsesjoner etter energiloven, vannressursloven og vassdragsreguleringsloven, men ikke vindkraft og solkraft på land. Energiloven har en tilsvarende regel om at departementet kan la kraftanlegg med endelig konsesjon få virkning som statlig arealplan.
Paragrafen er ett av flere statlige verktøy i kapittel 6. § 6-1 gjelder nasjonale forventninger som Kongen utarbeider hvert fjerde år. § 6-2 lar Kongen gi statlige planretningslinjer. § 6-3 lar Kongen forby bestemte bygge- eller anleggstiltak i inntil ti år uten samtykke fra departementet. Tre andre paragrafer viser hit: § 13-4 om statlig bygge- og deleforbud, § 15-3 om erstatning for tap ved reguleringsplan og § 21-7 om tidsfrister med særskilte virkninger. Pakken sier ikke mer om hvordan de bruker denne paragrafen.