§ 5-6. Mekling og departementets avgjørelse ved innsigelse

Plan- og bygningsloven·LOV-2008-06-27-71

Kort oppsummert

Vil ikke kommunen følge en innsigelse, skal det ordinært være mekling.
Blir partene ikke enige, vedtar kommunen planen og sender den til departementet, som avgjør saken.
Kommunen sender saken til statsforvalteren innen to uker, og statsforvalteren bør sende den videre innen fire uker.
Kongen avgjør hvem som er mekler.

Lovteksten ordrett

§ 5-6. Mekling og avgjørelse av departementet

Finner kommunen ikke å kunne ta hensyn til innsigelsen, skal det ordinært foretas mekling mellom partene. Dersom enighet ikke oppnås, treffer kommunen planvedtak og sender planen og innsigelsen, med meklerens tilråding, til departementet. Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge og planen endres.

Kommunen skal innen to uker etter kommunestyrets vedtak oversende saken til statsforvalteren. Statsforvalteren bør innen fire uker etter at saken er mottatt fra kommunen, oversende innsigelsene til departementet. Fristen for statsforvalteren kan forlenges med ytterligere seks uker dersom det er nødvendig i store og kompliserte saker, og der det er behov for ytterligere avklaring mv.

Kongen avgjør hvem som skal være mekler.

Kilde: Lovdata — Plan- og bygningsloven § 5-6

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva som skjer når en kommune ikke vil rette seg etter en innsigelse. Hovedregelen er at partene først skal møtes til mekling, altså forhandlinger ledet av en nøytral person. Blir de ikke enige, vedtar kommunen likevel planen. Deretter sendes planen og innsigelsen, sammen med meklerens tilråding, til departementet. Det er departementet som til slutt avgjør om innsigelsen skal tas til følge og planen endres. Kongen bestemmer hvem som skal være mekler.

Andre ledd setter frister for saksgangen. Kommunen må sende saken til statsforvalteren innen to uker etter at kommunestyret har vedtatt planen. Statsforvalteren bør innen fire uker sende innsigelsene videre til departementet. Denne fristen kan forlenges med seks uker i store og kompliserte saker, eller når det trengs ytterligere avklaring. Merk forskjellen i ordlyd. Kommunens frist er formulert som en plikt, mens statsforvalterens frist er en ønsket tidsramme. Eksempel: Et statlig organ har fremmet innsigelse mot en reguleringsplan, og kommunen vil ikke endre den. Meklingen fører ikke til enighet. Kommunestyret vedtar planen, og kommunen sender saken til statsforvalteren, som sender innsigelsen videre til departementet.

Paragrafen bygger på § 5-4, som sier hvem som kan fremme innsigelse. Paragraf 5-5 avgrenser retten til å protestere på nytt mot forhold som er avgjort tidligere. Etter § 5-7 kan en kommune reise søksmål om gyldigheten av en innsigelse og av departementets avgjørelse, men ikke om selve innsigelsen etter at det er foretatt mekling. Statlige planbestemmelser står i § 6-3. Paragrafene 11-16 og 12-13 om innsigelse og vedtak av departementet viser hit.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i plan- og bygningsloven →