§ 32-7. Tvangsfullbyrdelse: myndighetene utfører arbeidet for din regning

Paragrafen svarer på hva som skjer når et pålegg fortsatt ikke følges, selv etter dom eller forelegg. Da kan myndighetene selv sette arbeidet i gang, og regningen går til den pålegget rettet seg mot. Vanligvis trengs en kjennelse fra retten (avgjørelse i en tvangssak) før slikt kan gjøres etter tvangsfullbyrdelsesloven.

Andre ledd går lenger i en viktig gruppe saker. Pålegg som gjelder fare for dem som oppholder seg i bygningen eller andre, er tvangsgrunnlag (kan fullbyrdes direkte) når fristen er oversittet. Da trengs verken dom eller forelegg først. Det samme gjelder tre andre situasjoner: en midlertidig dispensasjon som er trukket tilbake, arbeid som måtte gjøres før en midlertidig brukstillatelse, men ikke ble utført, og pålegg om å fjerne eller endre skilt som ikke er fulgt.

De tre henvisningene viser hvor tvangen kommer inn i praksis. En midlertidig dispensasjon kan gis for en bestemt tid, og når den utløper, må søkeren fjerne eller endre det som er gjort, uten utgift for kommunen (§ 19-3). Midlertidig brukstillatelse gis når bare litt arbeid gjenstår. Den skal si hva som mangler og sette en frist, og uteblir arbeidet, skal kommunen gi pålegg om ferdigstillelse (§ 21-10). For skilt og reklame kan kommunen kreve fjerning eller endring av innretninger som ikke oppfyller kravene, og innretninger som kan være farlige, kan alltid kreves fjernet (§ 30-3).

I rekken av virkemidler kommer § 32-7 sent. § 32-3 gir pålegg om retting og stans, § 32-4 lar myndighetene stanse med øyeblikkelig virkning, § 32-5 tillater tvangsmulkt, og § 32-6 gir forelegg. § 32-7 er trinnet der myndighetene selv utfører arbeidet. I tillegg står § 32-8 om overtredelsesgebyr og § 32-9 om straff, mens § 32-10 krever at sanksjonene samordnes og står i rimelig forhold til ulovligheten.