§ 30-3. Skilt og reklame: krav og kommunens pålegg om fjerning

Paragrafen setter kvalitetskrav til skilt og reklame. De skal ikke virke skjemmende (stygge) eller sjenerende, verken i seg selv, overfor omgivelsene eller for trafikken. De skal heller ikke stride mot den utviklingen kommunen ønsker. Kravene gjelder skilt og reklameinnretninger av alle slag.

Tillatelsen kan gis permanent, for et bestemt tidsrom eller inntil videre. Valget har betydning for hva kommunen kan gjøre senere. Er tillatelsen gitt inntil videre, kan kommunen pålegge fjerning eller endring av et skilt som etter kommunens eget skjønn ikke oppfyller kravene. Skilt som antas å medføre fare, kan alltid kreves fjernet. Et konstruert eksempel: en eier får tillatelse inntil videre til en reklameinnretning. Senere viser den seg å være til hinder for trafikken. Kommunen kan da kreve at den endres eller tas ned.

Departementet kan i forskrift gi nærmere krav til hvordan skilt og reklameinnretninger skal være.

Paragrafen er en av flere særregler i denne delen. § 30-2 gir kommunen adgang til å forby eller stille krav til byggverk og virksomhet som kan gi fare eller særlig ulempe. § 31-1 pålegger eieren å holde byggverk og installasjoner i forsvarlig stand. Bestemmelsen om tvangsfullbyrdelse i § 32-7 viser til denne paragrafen. § 30-4 og § 30-5 gjelder varige og midlertidige konstruksjoner, og § 30-1 og § 30-6 gir unntak for landbruksbygg og fritidsbebyggelse. Også § 29-12 og § 29-11 hører til blant reglene om hva kommunen kan avslå.