§ 17-3. Hva en utbyggingsavtale kan og ikke kan inneholde

Loven sier hva en utbyggingsavtale kan handle om. Utbygger kan for eksempel forplikte seg til å bekoste tiltak som er nødvendige for å gjennomføre planen, eller til å forskuttere (legge ut penger på forhånd for) offentlig infrastruktur. Avtalen kan også fastsette boligantall, boligstørrelser og krav til utforming, og gi kommunen eller andre forkjøp på en del av boligene, til markedspris.

Andre og tredje ledd setter tak. Grunneier eller utbygger kan ikke pålegges å finansiere sosial infrastruktur, som skoler, barnehager og sykehjem, eller andre tjenester det offentlige etter lov skal skaffe. Det gjelder uansett om det skjer som betaling, forskuttering eller lån. Avtalen kan heller ikke gjelde infrastruktur som allerede er tilstrekkelig bygget etter planen eller der utbyggingen er sikret, og den kan ikke gjelde driftskostnader eller løpende utgifter ved utbyggingen.

Eksempel: Kommunen ønsker at en utbygger skal være med på å betale for en ny skole. Det kan ikke avtales. Vil kommunen derimot at utbygger skal bekoste en veg som er nødvendig for å gjennomføre planen, er det innenfor det paragrafen åpner for.

Paragrafen henger tett sammen med naboene. § 17-1 definerer utbyggingsavtalen, og § 17-2 krever et vedtak i kommunestyret som avtalen bygger på. § 17-4 setter en grense for bidraget: det skal stå i et rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og belastningen på infrastrukturen. Etter § 17-5 kan departementet på søknad gi samtykke til å fravike § 17-3 og § 17-4 når samfunnsinteresser tilsier det og grunneier eller utbygger er enig. § 17-6 regulerer kunngjøring og offentlig ettersyn, og § 17-7 gir departementet forskriftshjemmel. Titlene til § 12a-2 og § 12a-9 viser at de også handler om grunneierfinansiering av infrastruktur og avtale om realopparbeidelse, og at de viser hit.