§ 17-4. Grunneiers eller utbyggers bidrag til infrastruktur: rimelighetskravet

Paragrafen setter en øvre grense for hva en grunneier eller utbygger kan bli bundet til å bidra med i en utbyggingsavtale. Bidraget skal stå i et rimelig forhold til hva slags utbygging det er, hvor stor den er, og hvor mye den belaster infrastrukturen. Kommunen kan også ta hensyn til det den selv bidrar med for å få planen gjennomført, og til forpliktelsene den tar på seg i avtalen.

Andre ledd gjelder forskuttering, altså at utbygger legger ut penger for offentlig infrastruktur på forhånd. Utbyggerens endelige kostnad ved det kan ikke bli høyere enn rimelighetsrammen i første ledd. Det betyr at en avtale ikke kan gjøre utbyggeren til den som ender med å bære mer enn sin rimelige andel, selv om vedkommende i første omgang har lagt ut for hele anlegget.

Begge ledd viser til § 17-3 første ledd. Rimelighetsvurderingen gjelder bidrag etter bokstav a i den paragrafen, som handler om tiltak som er nødvendige for å gjennomføre planvedtaket, og forskutteringen ligger under bokstav b. Bokstav b handler om forskuttering av offentlig infrastruktur. Paragrafen setter også skranker for hva avtalen ellers kan inneholde: sosial infrastruktur som skoler og barnehager kan ikke pålegges utbygger, og infrastruktur som allerede er sikret, kan ikke være gjenstand for avtalen.

Eksempel: En utbygger legger ut for et vegtiltak som også kommer andre til gode. Når regnskapet gjøres opp, kan ikke utbyggerens endelige andel overstige det som er rimelig ut fra utbyggingens art, omfang og belastning.

Etter § 17-5 kan departementet på søknad gi samtykke til å fravike § 17-3 og § 17-4, men bare hvis samfunnsinteresser tilsier det og grunneier eller utbygger er enig. Rimelighetskravet kan altså ikke settes til side av kommunen alene. § 17-7 gir departementet hjemmel til å gi forskrift om omfanget av bidrag som kan avtales og om hvordan lovens vilkår skal anvendes. § 17-2 krever et vedtak i kommunestyret som avtalen bygger på, og § 17-1 definerer hva en utbyggingsavtale er. Paragrafen står også nær § 18-1, som setter egne grenser for hva som kan kreves opparbeidet av veg og ledninger i regulert strøk.