§ 1-8. Byggeforbud langs sjø og vassdrag (100-metersbeltet)

Plan- og bygningsloven·LOV-2008-06-27-71

Kort oppsummert

I et belte på 100 meter langs sjøen og vassdrag skal natur, friluftsliv og landskap tillegges særlig vekt.
Tiltak, unntatt fasadeendringer, er forbudt nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen ved høyvann.
Kommunens arealdel eller en reguleringsplan kan fastsette en annen byggegrense eller åpne for nødvendige landbruks- og fiskeribygg.
For vassdrag skal kommunen vurdere en grense på inntil 100 meter, men det er ikke noe automatisk forbud.

Lovteksten ordrett

§ 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag

I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

Andre tiltak etter § 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.

Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf. §§ 11-9 nr. 5 og 12-7 nr. 2.

Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf. § 11-11 nr. 4.

For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser, eller for vassdragets kapasitet, skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter § 11-11 nr. 5 vurdere å fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt.

Kilde: Lovdata — Plan- og bygningsloven § 1-8

Hva betyr dette?

Paragrafen verner sonen langs sjøen og langs vassdrag. Første ledd er en generell varsellampe: i beltet på 100 meter skal natur, kulturmiljø, friluftsliv og landskap veie tungt når kommunen tar stilling til bruk av arealene. Det er en hensynsregel og ikke et forbud i seg selv.

Det egentlige byggeforbudet står i andre ledd. Alle tiltak etter § 1-6, bortsett fra fasadeendringer, er forbudt nærmere sjøen enn 100 meter. Avstanden måles horisontalt fra strandlinjen ved alminnelig høyvann, ikke etter hvor bratt terrenget er. Fasadeendring (endring av utsiden på en bygning som allerede står der) rammes ikke. Forbudet stanser heller ikke fradeling når en fester kjøper ut en tomt som allerede er bebygd. Siden § 1-6 definerer tiltak vidt, treffer forbudet mange typer inngrep, fra nybygg til terrenginngrep.

Forbudet er en grunnregel som planene kan justere. Har kommunen satt en annen byggegrense i arealdelen eller i en reguleringsplan, gjelder den i stedet. Kommunen kan også i arealdelen åpne for bygninger, mindre anlegg og opplag som er nødvendige for landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs. Hjemmelen for slike bestemmelser ligger i § 11-11, og § 11-9 gir kommunen generelle bestemmelser om blant annet byggegrenser.

For vassdrag er ordningen mildere. Der gjelder ikke et automatisk forbud, men kommunen skal vurdere å sette en grense på inntil 100 meter i arealdelen for områder som er viktige for natur, kultur, friluftsliv eller vassdragets kapasitet. Hvilke tiltak som skal være forbudt innenfor grensen, avgjør kommunen selv. Etter § 11-11 kan kommunen også gi regler om kantvegetasjon og om allmennhetens tilgang til strandsonen.

Se § 1-6 for hva som regnes som tiltak, og § 1-5 om hvordan vedtatte planer virker. Paragrafen om adgang til å gi dispensasjon, § 19-1, viser også tilbake hit.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i plan- og bygningsloven →