§ 4-10. Arealavgift og produksjonsavgift på utvinningstillatelser
- Rettighetshaveren betaler arealavgift etter at den første perioden i § 3-9 er over.
- Produksjonsavgiften beregnes av mengden og verdien av petroleum som produseres eller leveres videre.
- Ved tildeling kan det også kreves kontantbonus og produksjonsbonus.
- Avgifter kan i noen tilfeller betales i petroleum i stedet for penger, og ubetalte krav kan tvangsinnkreves.
§ 4-10. Arealavgift, produksjonsavgift m.v
Paragrafen fastsetter de økonomiske avgiftene rettighetshaveren må betale til staten gjennom livet til en utvinningstillatelse. Etter at perioden i § 3-9 første ledd er over, må rettighetshaveren betale en avgift beregnet per kvadratkilometer av arealet (arealavgift). I tillegg kommer en avgift knyttet til mengden og verdien av petroleum som faktisk produseres og skipes ut (produksjonsavgift); blir petroleumen i stedet injisert, byttet eller lagret før den leveres videre, beregnes avgiften ut fra forholdene på det tidspunktet den til slutt leveres for bruk. Denne produksjonsavgiften faller likevel bort for forekomster der utbyggingsplanen er godkjent, eller kravet om slik plan er frafalt, etter 1. januar 1986. Ved selve tildelingen av tillatelsen kan det også kreves en engangsavgift (kontantbonus), og en avgift som beregnes etter hvor mye som produseres (produksjonsbonus).
Departementet kan bestemme, med et halvt års varsel, at produksjonsavgiften i stedet skal betales i petroleum og ikke i penger; da må rettighetshaveren sørge for frakt, behandling, lagring og tilgjengeliggjøring av denne petroleumen på vilkår som ikke er dårligere enn det rettighetshaveren selv får for sin egen petroleum fra feltet. Med samme varslingsfrist kan departementet legge om til betaling i penger igjen. De nærmere detaljene, som avgiftenes størrelse, beregningsmåte og hvilke opplysninger rettighetshaveren skal gi om produksjonen, fastsettes i forskrift; departementet kan også bestemme at avgiftsplikten faller bort, helt eller delvis, eller at betalingen skal skyves ut i tid. Ubetalte avgiftskrav, med renter og omkostninger, kan kreves inn som om de var en dom (tvangsgrunnlag for utlegg).
Bestemmelsen henger sammen med varighetsreglene i § 3-9, som avgjør når arealavgiften begynner å løpe. Den har også en side mot levering til nasjonalt behov i § 4-12, der rettighetshaveren kan bli pålagt å levere av sin produksjon til Norge, og mot utsettelse av leteboring i § 4-5, videreføring av utvinning i § 4-6, samordnet virksomhet i § 4-7, andres bruk av innretninger i § 4-8, operatøransvaret for gassrørledningsnett i § 4-9, ilandføring i § 4-11 og levering i krisesituasjoner i § 4-13.