§ 4-8. Andres bruk av petroleumsinnretninger

Petroleumsloven·LOV-1996-11-29-72
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4-8. Andres bruk av innretninger

Departementet kan bestemme at innretninger som omfattes av §§ 4-2 og 4-3 og som eies eller brukes av rettighetshaver, kan brukes av andre hvis hensynet til rasjonell drift eller samfunnsmessige hensyn tilsier det, og departementet finner at slik bruk ikke er til urimelig fortrengsel for rettighetshavers eget behov eller for en som allerede er sikret rett til bruk. Naturgassforetak og kvalifiserte kunder hjemmehørende i en EØS-stat skal likevel ha rett til adgang til oppstrøms gassrørledningsnett, herunder anlegg som yter tilknyttede tekniske tjenester i forbindelse med slik adgang. Departementet gir nærmere regler ved forskrift og kan fastsette vilkår og gi pålegg for slik adgang i det enkelte tilfelle.
Avtale om bruk av innretninger som omfattes av § 4-2 og § 4-3, skal forelegges departementet til godkjennelse med mindre departementet bestemmer noe annet. Departementet kan ved godkjennelse av avtale etter første punktum eller hvis det ikke oppnås enighet om slik avtale innen rimelig tid, samt ved pålegg etter første ledd, fastsette tariffer og andre vilkår eller senere endre de vilkårene som er blitt avtalt, godkjent eller fastsatt, for å sikre at prosjekter blir gjennomført ut fra hensynet til ressursforvaltning og at eieren av innretningen gis en rimelig fortjeneste blant annet ut fra investering og risiko.
Departementet kan, på tilsvarende vilkår som nevnt i første ledd første punktum, bestemme at innretninger kan brukes av andre i forbindelse med behandling, transport og lagring av CO2. Annet ledd gjelder tilsvarende.
Kilde: Lovdata — Petroleumsloven § 4-8
Hva betyr dette?

§ 4-8 gir departementet en hjemmel til å bestemme at innretninger som eies eller brukes av en rettighetshaver, også skal kunne brukes av andre aktører. Vilkåret er at rasjonell drift eller andre samfunnsmessige hensyn taler for det, og at bruken ikke går urimelig ut over eierens eget behov eller andres allerede sikrede rett til bruk. For naturgassforetak og kvalifiserte kunder i EØS-land går bestemmelsen lenger: disse skal ha rett til tilgang til oppstrøms gassrørledningsnett, ikke bare en mulighet departementet kan innvilge etter fritt skjønn. Nærmere regler om denne tilgangen gis i forskrift.

Skal innretningen faktisk brukes av andre, må partene som hovedregel inngå en avtale, og denne avtalen skal legges frem for departementet til godkjennelse med mindre departementet bestemmer noe annet. Blir avtalen godkjent, eller oppnås det ikke enighet mellom partene innen rimelig tid, kan departementet selv fastsette tariffer og andre vilkår for bruken, og senere endre dem. Målet er todelt: å sikre at ressursene i feltet blir utnyttet på en fornuftig måte, og at eieren av innretningen får en rimelig fortjeneste sett i lys av investeringen og risikoen som er tatt. Samme mekanisme er utvidet til også å gjelde bruk av innretninger til behandling, transport og lagring av CO2, slik at anlegg bygget for petroleum kan gjenbrukes i klimasammenheng.

Innretningene det er tale om, er de samme som er godkjent gjennom en utbyggingsplan etter § 4-2 eller en særskilt tillatelse etter § 4-3 - altså rørledninger, prosessanlegg og lignende som er bygget for én lisens, men som andre kan ha behov for å bruke. Produksjonsforløpet for feltet blir uansett fastsatt av departementet etter § 4-4, uavhengig av om innretningen deles med flere brukere. For oppstrøms gassrørledningsnett kommer § 4-8 i tillegg til den ordningen med et eget, samlet operatøransvar som departementet kan opprette etter § 4-9, slik at driften av nettet som helhet kan holdes samordnet selv når mange ulike rettighetshavere sender gass gjennom det.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i petroleumsloven →
Gratis vurdering av din sak