§ 36. Uavhengige oppfinnelser i en internasjonal søknad

§ 36 gjelder situasjoner der en del av en internasjonal patentsøknad ikke har vært gjenstand for internasjonal nyhetsgransking eller forberedende patenterbarhetsprøving, fordi søknaden internasjonalt ble ansett å omfatte flere uavhengige oppfinnelser og søkeren ikke betalte det tilleggsgebyret som kreves for å få undersøkt alle delene. I et slikt tilfelle skal Patentstyret selv ta stilling til om denne vurderingen var riktig. Er Patentstyret enig i at søknaden faktisk dekker uavhengige oppfinnelser, blir den delen som ikke er gransket, ansett trukket tilbake – med mindre søkeren betaler det fastsatte gebyret innen to måneder etter at Patentstyret har varslet om sin avgjørelse. Mener Patentstyret derimot at den internasjonale vurderingen var feil, skal hele søknaden behandles videre som normalt. Søkeren kan påklage en avgjørelse om at søknaden dekker uavhengige oppfinnelser, og reglene om klagefrist og adgang til å bringe Klagenemndens avgjørelse inn for domstolene følger av § 27. Opprettholder Klagenemnden Patentstyrets avgjørelse, begynner betalingsfristen for tilleggsgebyret å løpe først fra det tidspunktet Patentstyret varslet søkeren om utfallet av klagen.

I praksis rammer § 36 søkere som har levert en bred internasjonal søknad som dekker flere separate oppfinnelser, og som ikke har betalt det tilleggsgebyret som kreves internasjonalt for å få gransket alle delene. Konsekvensen kan bli at bare deler av oppfinnelsen får den fordelen det er å ha en internasjonal gransking i ryggen når søknaden senere skal videreføres i Norge, mens den ugranskede delen risikerer å bli ansett trukket tilbake om ikke gebyret betales i tide. Ordningen gir samtidig søkeren en reell mulighet til å få overprøvd den internasjonale vurderingen nasjonalt, i stedet for å måtte akseptere den uten videre.

§ 36 må leses i sammenheng med § 31 om videreføring og § 33 om at kapittel 2 ellers gjelder for søknaden, siden spørsmålet om uavhengige oppfinnelser normalt vil bli avklart før eller i forbindelse med videreføringen. Den ligner også på § 38, som gjelder tilfeller der selve inngivelsesdagen eller søknadens gyldighet er bestridt av den mottakende myndigheten – i begge tilfeller kan søkeren be Patentstyret overprøve en internasjonal avgjørelse. Klageordningen i § 27 gir de nærmere reglene om frist, gebyr og adgang til domstolsprøving når en søker vil angripe Patentstyrets egen avgjørelse om uavhengige oppfinnelser.