§ 3-1. Rett til å medvirke i egen helsehjelp

Pasient- og brukerrettighetsloven·LOV-1999-07-02-63

Kort oppsummert

Du har rett til å medvirke når tjenester gis, også ved valg mellom forsvarlige metoder.
Barn som kan danne egne synspunkter, skal få informasjon og bli hørt.
Nærmeste pårørende medvirker sammen med deg hvis du mangler beslutningskompetanse, og i visse særtilfeller ellers.
Du kan ha andre til stede, med unntak når det er nødvendig for forsvarlige tjenester.

Lovteksten ordrett

§ 3-1. Pasientens eller brukerens rett til medvirkning

Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis informasjon og høres. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med barnets alder og modenhet.

Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten eller brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8.

Dersom pasienten ikke har beslutningskompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.

Dersom pasienten har beslutningskompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke når:

pasienten har en alvorlig sinnslidelse og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse
hensynet til barn pasienten har omsorgsansvar for, taler for at pårørende skal få medvirke.

Pasient eller bruker har rett til å ha andre personer til stede når helse- og omsorgstjenester gis. Det kan gjøres unntak dersom det er nødvendig for å kunne gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Kilde: Lovdata — Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1

Hva betyr dette?

Paragrafen gir deg rett til å være med og bestemme når du får helse- og omsorgstjenester. Det gjelder også når det er flere forsvarlige måter å gjøre det på, for eksempel ulike undersøkelser eller behandlinger. Formen på medvirkningen skal tilpasses hvor godt du kan gi og ta imot informasjon. Barn som kan danne seg egne synspunkter, skal få informasjon og bli hørt. Det legges vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet.

Tilbudet skal så langt som mulig lages sammen med deg. For visse tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven skal det legges stor vekt på hva du mener.

Paragrafen regulerer også pårørende. Mangler du beslutningskompetanse (evnen til å ta beslutninger selv), kan dine nærmeste pårørende medvirke sammen med deg. Har du kompetansen, kan de likevel medvirke i to tilfeller. Det ene er at du har en alvorlig sinnslidelse og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Det andre er at hensynet til barn du har omsorg for, tilsier det.

Til sist har du rett til å ha andre personer til stede når tjenestene gis. Det kan gjøres unntak hvis det er nødvendig for å gi forsvarlige tjenester.

Eksempel: En pasient kan velge mellom to forsvarlige behandlingsmetoder. Da har pasienten rett til å være med på valget, og informasjonen må gis på en måte pasienten forstår. Kan pasienten ikke ta beslutninger selv, kommer nærmeste pårørende inn i prosessen.

Kapittel 3 handler om medvirkning og informasjon, og medvirkning forutsetter informasjon. § 3-2 gir rett til informasjon om helsetilstand og innholdet i helsehjelpen, og § 3-3 gir nærmeste pårørende informasjon når du samtykker eller forholdene tilsier det. § 3-4 handler om informasjon når pasienten er under 18 år, og § 3-5 om at informasjonen skal tilpasses mottakeren. § 3-6 gjelder vern mot spredning av opplysninger, og § 3-7 rett til svar på henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i pasient- og brukerrettighetsloven →