§ 3-6. Vern mot spredning av helseopplysninger og taushetsplikt

Paragrafen verner opplysninger om helse og andre personlige forhold. Slike opplysninger skal behandles i tråd med reglene om taushetsplikt (plikten til ikke å røpe noe videre). De skal håndteres med varsomhet og respekt for personen de gjelder. Bestemmelsen definerer ikke selv innholdet i taushetsplikten; den viser til gjeldende regler. Vernet gjelder alle typer personlige opplysninger, ikke bare diagnoser eller sykdomshistorie. Hovedpoenget er at opplysningene ikke skal spres videre uten at reglene tillater det.

Andre ledd gir pasienten selv nøkkelen. Taushetsplikten opphører så langt personen opplysningene gjelder selv sier ja. Pasienten rår dermed over sine egne opplysninger. Samtykket gjelder bare så langt det rekker; taushetsplikten opphører i samme omfang og ikke lenger.

Tredje ledd handler om opplysningsplikt (lovbestemte plikter til å gi opplysninger videre). Gjør helsepersonell opplysninger tilgjengelige etter en slik plikt, skal den opplysningene gjelder få beskjed om det og om hva slags opplysninger det gjelder, så langt forholdene tilsier det. Eksempel: helsepersonell er pålagt ved lov å gi visse opplysninger om en pasient til en annen instans. Pasienten skal da få vite at og hva som er gitt, med mindre forholdene tilsier noe annet.

Paragrafen står sammen med de andre informasjonsreglene i kapittel 3. § 3-2, § 3-3 og § 3-4 sier hvem som har rett til å få informasjon. § 3-6 setter grenser for spredning av det som ellers er kjent. § 3-3 sier at nærmeste pårørende skal ha informasjon når pasienten samtykker eller forholdene tilsier det, og pasientens samtykke er nettopp det som etter andre ledd her opphever taushetsplikten. § 3-5 gjelder hvordan informasjon gis, og § 3-7 gir rett til svar på henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet.