§ 1-4. Trygdekoordinering og internasjonale avtaler
Lovteksten ordrett
§ 1-4. Folkerettslige forpliktelser om trygdekoordinering
Kongen kan i forskrift gjennomføre bilaterale avtaler med andre land om trygdekoordinering.
Bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne loven, skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av EØS-avtalens hoveddel, bilaterale avtaler som nevnt i første ledd og forordninger og avtaler som nevnt i folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b.
Hva betyr dette?
Paragrafen handler om samspillet med internasjonale trygdeavtaler. Første ledd lar Kongen i forskrift innføre avtaler med andre land om trygdekoordinering (samordning av trygderettigheter på tvers av landegrenser). Andre ledd sier at lovens regler må vike når det trengs for å oppfylle forpliktelser i EØS-avtalen, i slike bilaterale avtaler og i forordninger og avtaler som folketrygdloven tar inn i norsk rett. Etter folketrygdloven § 1-3 a gjelder selve trygdeforordningen som norsk lov. Paragrafen følger etter definisjonene i § 1-3.