§ 6-4. Lovbestemt pant for boomkostninger
(1) Konkursboet har lovbestemt pant i ethvert formuesgode beheftet med pant som tilhører skyldneren på konkursåpningstidspunktet og som kan være gjenstand for utlegg eller konkursbeslag. Panteretten utgjør fem prosent av formuesgodets beregnede verdi eller av det et salg av formuesgodet innbringer, men maksimalt 700 ganger rettsgebyret i hvert realregistrerte panteobjekt. Panteretten går foran annet lovbestemt pant og alle andre heftelser i formuesgodet. Panteretten kan bare benyttes til å dekke nødvendige boomkostninger.
(2) Enhver panthaver eller annen interessert kan innløse boets panterett. Dersom flere ønsker å innløse, har den best prioriterte panthaveren fortrinnsrett til innløsning.
(3) Boet eller den som vil innløse boets panterett kan kreve formuesgodets verdi fastsatt av tingretten. Ved beregningen av formuesgodets verdi skal forholdene på verdsettingstidspunktet legges til grunn. Til grunn for verdsettingen kan tingretten innhente takst som dekkes av boet. I særlige tilfeller kan tingretten bestemme at verdsettingen skal skje ved skiftetakst, jf.
arveloven § 106. I så fall kan retten også fastsette en godtgjørelse for skjønnsmedlemmene som fraviker fra de satsene som ellers gjelder ved skiftetakst. Skiftetakst etter denne bestemmelsen kan ikke overprøves ved overtakst.
(4) Den som innløser boets panterett, trer inn i boets prioritet for et tilsvarende beløp. Innløserens panterett følger reglene for avtalepant i vedkommende formuesgode og skal anses stiftet på betalingstidspunktet. Bostyreren skal snarest mulig og i alle tilfelle før formuesgodet abandoneres eller overføres til en panthaver, sørge for at panteretten får rettsvern etter alminnelige regler.
(5) Dersom det sikrede beløp ikke innbetales frivillig til boet innen den fristen som er avtalt eller som tingretten har fastsatt, kan boet kreve formuesgodet solgt etter reglene i
dekningsloven § 8-15.
(6) Er et formuesgode med panterett i som tilhørte skyldneren, solgt senere enn tre måneder før fristdagen (jf.
dekningsloven § 1-2), kan tingretten ved kjennelse beslutte at den eller de panthavere som har fått dekning, men som ikke ville ha fått like stor dekning om boet hadde fått fem prosent av salgssummen, skal innbetale inntil fem prosent av salgssummen til boet såfremt det trengs til dekning av nødvendige boomkostninger. Dette gjelder likevel ikke dersom salget er foretatt som ledd i ordinær og forsvarlig drift.
(7) Tingretten avgjør hvor mye av verdiene som omfattes av legalpantet som det er nødvendig å benytte under bobehandlingen. Er boets panterett innløst og det ved slutningen av boet er midler til helt eller delvis å dekke boomkostningene uten å utnytte legalpanteretten, tilbakebetales det overskytende beløp til innløseren. Er formuesgodet realisert, skal det overskytende beløp tilfalle den eller dem som ville fått dekning dersom legalpanteretten ikke var blitt utnyttet. Er flere formuesgoder realisert, fordeles beløpet på grunnlag av realisasjonssummene.
(8) Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende ved offentlig skifte av insolvent dødsbo og for øvrig med de begrensningene som følger av overenskomst med fremmed stat.
(9) Konkursboet har ikke lovbestemt pant etter første ledd i formuesgoder som inngår i en finansiell sikkerhetsstillelse etter
lov 26. mars 2004 nr. 17 om finansiell sikkerhetsstillelse.
Paragrafen gir konkursboet (det booet som forvalter en skyldners eiendeler etter konkursåpning) et eget lovbestemt pant i formuesgoder som allerede er beheftet med pant, og som ellers kunne vært tatt utlegg i eller inngått i konkursbeslaget. Legalpantet utgjør fem prosent av verdien eller salgssummen for hvert formuesgode, men er begrenset oppad til 700 ganger rettsgebyret per realregistrert gjenstand. Det går foran andre lovbestemte panteretter og alle øvrige heftelser, men kan bare brukes til å dekke boets nødvendige kostnader ved bobehandlingen.
I praksis bruker boet legalpantet til å dekke egne utgifter, for eksempel bostyrerens honorar, før andre kreditorer får noe. En panthaver som ønsker å beholde formuesgodet, kan velge å innløse (kjøpe ut) boets panterett; har flere panthavere denne interessen, går den med best prioritet foran de andre. Verdien fastsettes av tingretten, som kan innhente takst betalt av boet, og i særlige tilfeller brukes skiftetakst etter arveloven § 106 uten mulighet for overtakst. Den som innløser boets pant, overtar boets plass i prioritetsrekkefølgen og får sin egen rett behandlet som om den var stiftet på betalingstidspunktet. Betaler ingen frivillig, kan boet kreve tvangssalg etter dekningsloven § 8-15. Selges et formuesgode kort tid før fristdagen, kan panthavere som fikk mer enn de ellers ville fått, måtte betale inntil fem prosent av salgssummen tilbake til boet - med mindre salget skjedde som en del av vanlig drift.
Paragrafen er nevnt i § 6-5, som gir en tilsvarende pant til den som har finansiert en skyldner under rekonstruksjonsforhandling; bruker noen legalpant etter § 6-5, reduseres boets eget pant etter denne paragrafen tilsvarende. Bestemmelsen står i kapittel 6 sammen med reglene om lovbestemt pant i fast eiendom og løsøre og om foreldelse av slikt pant. Til sist unntas gjenstander som er omfattet av en finansiell sikkerhetsavtale, fra boets legalpant.