§ 8-15. Boets rett til tvangssalg av pantsatte eiendeler

Boet kan når som helst kreve at skyldnerens pantsatte eiendeler blir solgt gjennom namsmyndighetene, og et slikt salg sletter pantheftelser som ikke blir dekket av salgssummen. De vanlige reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om hvor lavt et bud kan godtas, gjelder ikke i denne situasjonen — boet står friere til å gjennomføre salget selv om budet er lavt. Denne retten er likevel ikke ubegrenset: uten samtykke fra de rettighetshaverne salget vil ramme, kan boet ikke selge dersom det uansett ikke vil sitte igjen med noe av salgssummen selv, og panthaverne enten ikke har dividenderett i boet, har gitt uttrykkelig avkall på den, eller det er klart at boet ikke kan gi dem noen dividende. Dette unntaket gjelder likevel ikke når boet krever tvangssalg for å få dekket et lovbestemt pant for boomkostninger.

Regelen gir boet et effektivt verktøy til å få kontroll over verdier som ellers ville ligget bundet hos panthavere gjennom en lang, individuell tvangsfullbyrdelsesprosess. Ved at boet kan kreve salg uten hensyn til de vanlige minstebudsreglene, unngår man at eiendeler blir stående urealisert fordi ingen byr høyt nok. Samtidig verner unntaksregelen panthavere som ikke får noe igjen fra boet — har de verken rett til dividende eller mulighet for dekning fra selve salget, skal de ikke tvinges gjennom et salg de ikke har noen interesse av, med mindre boet trenger salget for å dekke sitt eget lovbestemte pant for boomkostninger.

Bestemmelsen gjelder både under konkurs og ved offentlig skifte av insolvent dødsbo, og bygger videre på reglene om panthaveres plikt til å la seg utløse av boet i § 8-16 og om tilbakeholdsrett i § 8-17. Den henger også sammen med reglene om dividenderett når fordringshaveren har panterett i skyldnerens eiendeler i § 8-14, som avgjør hvor mye panthaveren i utgangspunktet kan kreve dekket utenom selve pantet.