§ 6-3. Foreldelse av lovbestemt pant
- Lovbestemt pant faller bort hvis panthaveren ikke krever tvangsdekning innen fristen.
- Fristen er to år, eller tre år hvis pantet er registrert.
- Betales kravet i terminer, regnes fristen fra siste termin.
- Er det inngått gjeldsordning, faller pantet tidligst bort en måned etter at den er avsluttet.
§ 6-3. Foreldelse
Paragrafen bestemmer når et lovbestemt pant (panterett som følger direkte av loven) faller bort på grunn av tidens løp. Har den som har pantet, ikke bedt namsmyndigheten om tvangsdekning (tvangssalg eller annen inndrivelse) innen to år etter at kravet skulle vært betalt, eller blir ikke dekningen gjennomført uten unødig opphold, faller pantet bort. Er pantet registrert, er fristen i stedet tre år. Skal kravet betales i flere terminer i året, regnes fristen fra siste termin. Er det inngått en gjeldsordning (en avtale eller ordning som setter skyldnerens gjeld under kontroll etter gjeldsordningsloven), faller likevel ikke pantet bort før tidligst en måned etter at gjeldsordningen er avsluttet.
I praksis innebærer regelen at den som har et lovbestemt pant, må følge med på fristen og sende begjæring om tvangsdekning i tide, ellers mister han sikkerheten sin selv om det underliggende kravet består. Regelen rammer for eksempel krav som er sikret med legalpant for boomkostninger eller for lån under en rekonstruksjonsforhandling, der panthaveren må passe på at inndrivelsen faktisk blir gjennomført uten unødig opphold, ikke bare at begjæringen sendes i tide.
Bestemmelsen viser til en tilsvarende regel i § 5-13, som gjør unntak fra fristen når panthaveren av lovlige grunner ikke kunne kreve tvangsdekning tidligere. Foreldelsesregelen gjelder for alle typer lovbestemt pant i kapittel 6, både pant i fast eiendom, pant i løsøre, pant for boomkostninger og pant for lån under rekonstruksjonsforhandling.