§ 3-15. Grenser for salgspant

§ 3-15 setter grenser for når salgspant kan avtales. Løsøre som kan registreres i et eget realregister kan ikke belastes med salgspant etter reglene i dette avsnittet av loven, men tilbehør til slikt løsøre kan likevel pantsettes på denne måten. Det er heller ikke adgang til å avtale salgspant i bare en ideell (sameie-)andel av en gjenstand. Videre kan salgspant ikke avtales i varer kjøperen har rett til å selge videre før de er betalt, siden det ville undergrave salgspantets funksjon som sikkerhet. Til sist gir paragrafen Kongen hjemmel til i forskrift å unnta enkelte ting eller vareslag fra salgspant-ordningen, sette en nedre beløpsgrense og gi regler som samordner salgspant med kreditt- og avbetalingskjøp.

Bestemmelsen har betydning i praksis når en selger vurderer å sikre kjøpesummen med salgspant i det som selges. Selger kan for eksempel avtale salgspant i løsøre som kjøperen skal bruke i egen virksomhet, men ikke dersom kjøperen samtidig har rett til å videreselge tingen før den er gjort opp. Da ville salgspantet miste sin verdi som sikkerhet, fordi tingen uansett skulle videre til nye eiere.

Paragrafen henger tett sammen med § 3-14 om hvilke krav salgspant kan sikre, og med § 3-22 om avtaler som i realiteten fungerer som salgspant selv om de er utformet annerledes, for eksempel avbetalingskjøp med eiendomsforbehold. Den må også ses i lys av § 3-16, som forbyr kjøperen å avhende eller håndpantsette en salgspantsatt gjenstand uten samtykke, § 3-17 om rettsvern ved forbrukerkjøp, § 3-18 om salgspant i deler og tilbehør til fast eiendom, og § 3-19 om at salgspant faller bort ved sammenføyning med en hovedting.