§ 7-1. Kapittelet om læretid i bedrift: hvem er lærling og kandidat

Opplæringslova·LOV-2023-06-09-30

Kort oppsummert

Kapittelet gjelder videregående opplæring som skjer som læretid i bedrift.
Reglene omfatter lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og kandidater for fagbrev på jobb.
Elevreglene gjelder for de tre første gruppene når fylkeskommunen har ansvar for opplæringen.
Hvilken gruppe man tilhører, følger av kontrakten og hvilken prøve den sikter mot.

Lovteksten ordrett

§ 7-1. Verkeområdet for kapittelet, og kven som er lærling, praksisbrevkandidat, lærekandidat og kandidat for fagbrev på jobb

Dette kapittelet gjeld for den vidaregåande opplæringa som blir gitt som læretid i bedrift.

Der lova viser til nokon som har eller skal ha læretid i bedrift, gjeld regelen for både lærlingar, praksisbrevkandidatar, lærekandidatar og kandidatar for fagbrev på jobb.

Reglane for elevar gjeld for lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar dersom fylkeskommunen har ansvaret for opplæringa.

Lærling er den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i § 5-4. Praksisbrevkandidat er den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på praksisbrevprøve. Lærekandidat er den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve. Kandidat for fagbrev på jobb er den som har skrive ein kontrakt om opplæring på grunnlag av allsidig praksis og realkompetanse med sikte på fag- eller sveineprøve.

Departementet kan gi forskrift om dei ulike opplæringsordningane for den vidaregåande opplæringa i bedrift.

Kilde: Lovdata — Opplæringslova § 7-1

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvem reglene om læretid gjelder for. Kapittelet omhandler opplæring som skjer i bedrift. Der loven snakker om en person som har eller skal ha læretid, gjelder regelen fire grupper: lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og kandidater for fagbrev på jobb. Reglene om elever gjelder i tillegg for de tre første gruppene når fylkeskommunen har ansvar for opplæringen. Departementet kan gi forskrift om de ulike opplæringsordningene i bedrift.

Hvilken gruppe man tilhører, avgjøres av hva slags kontrakt man har skrevet og hvilket mål den har. Lærlingen har lærekontrakt og sikter mot fagprøve eller svenneprøve. Praksisbrevkandidaten har opplæringskontrakt og sikter mot praksisbrevprøve. Lærekandidaten har også opplæringskontrakt, men prøven er mindre omfattende enn en fag- eller svenneprøve. Kandidaten for fagbrev på jobb har kontrakt basert på allsidig praksis og realkompetanse (kunnskap tilegnet utenom skolen), med fag- eller svenneprøve som mål. Eksempel: en voksen med lang arbeidserfaring kan skrive en slik kontrakt og gå opp til fagprøve uten å ha vært elev i skole.

Definisjonen av lærling knytter seg til fag med læretid etter forskrifter gitt med hjemmel i § 5-4. Denne paragrafen regulerer blant annet forskrifter om vurdering og dokumentasjon av opplæringen. Videre i kapittelet følger reglene om kontrakt i § 7-2, om heving og oppsigelse i § 7-3 og om lærlingens stilling som arbeidstaker i § 7-4. § 7-5 og § 7-6 handler om godkjenning av og krav til lærebedrifter. Kapittelet kommer rett etter språkrettighetene i kapittel 6, som innføringsopplæring i § 6-6. Statlig tilsyn er regulert i § 29-2, som viser hit.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i opplæringslova →