§ 6-5. Særskilt språkopplæring i videregående opplæring

Paragrafen gjelder elever som har et annet morsmål enn norsk og samisk. De har rett til særskilt språkopplæring helt til de kan norsk godt nok til å følge den ordinære undervisningen. Opplæringen skal alltid inneholde ekstra norskopplæring. Trengs det, kan den også omfatte undervisning på morsmålet, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Retten er altså knyttet til behovet, ikke til en fast periode.

Fylkeskommunen har en oppfølgingsplikt. Den skal jevnlig vurdere om en elev med vedtak om særskilt språkopplæring har nådd nivået der den ordinære opplæringen kan følges. Da er tilbudet ikke lenger nødvendig. Fylkeskommunen kan også bestemme at morsmålsopplæringen skal gis på en annen skole enn den eleven går på. Eksempel: en elev har vedtak om morsmålsopplæring, men skolen har ingen lærer i språket. Fylkeskommunen kan da vedta at eleven får denne delen ved en annen skole.

Paragrafen henger sammen med flere naboer. § 6-6 lar fylkeskommunen gi innføringsopplæring i egne grupper, klasser eller skoler til elever som har bodd kort tid i Norge og har vedtak om særskilt språkopplæring. § 6-1 gir departementet myndighet til å gi forskrift om fritak fra ett av skriftspråkene, bokmål eller nynorsk, for elever som får opplæring etter § 6-5. Samiske elever har egne rettigheter i § 6-2, og § 6-3 og § 6-4 gjelder tegnspråk og punktskrift. Kapitlet om læretid i bedrift kommer etter, med § 7-1 som første paragraf. For voksne finnes det en egen regel om særskilt språkopplæring i § 19-8.