§ 25-5. Register over barn i grunnskoleopplæringen

Paragrafen gir departementet adgang til å opprette et register over barn i grunnskoleopplæringen. Registeret har opplysninger om hvert enkelt barn og skal brukes til statistikk og forskning om grunnopplæringen. Det kan inneholde personopplysninger knyttet til fødselsnummer eller andre identifikasjonsnumre som peker ut en person. Formålet er å få kunnskap om virkningen av tiltak og om utviklingen i skolesektoren.

Loven setter tydelige grenser. Registeret kan bare behandle opplysninger som er nødvendige for formålet. Opplysningene kan ikke brukes til noe som ikke passer med statistikk- og forskningsformålet. De kan heller ikke brukes som grunnlag for enkeltvedtak eller andre individuelle avgjørelser eller tiltak rettet mot de registrerte. Det betyr at registeret ikke kan brukes til å følge opp eller vurdere det enkelte barnet.

Personopplysninger fra registeret kan ikke utleveres til andre enn Statistisk sentralbyrå. Departementet kan gi forskrift om registeret, og om at kommunene skal rapportere inn de opplysningene som trengs, selv om de ellers har taushetsplikt. Forskriften kan også regulere behandlingsansvar, hvilke opplysninger som kan behandles, hvem som får tilgang, og videre behandling og utlevering.

Paragrafen hører til reglene om personopplysninger i kapitlet om forskjellige regler. Kommuner, fylkeskommuner og lærebedrifter kan behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven (§ 25-1). Den nasjonale databasen for vitnemål har et annet formål, nemlig å samle og oppbevare vitnemål (§ 25-2). Offentlige myndigheter kan hente opplysninger fra folkeregisteret når det trengs (§ 25-3). Bestemmelsen om private grunnskoler viser hit.

Eksempel: Departementet oppretter registeret og bruker det til å studere hvordan et tiltak har virket. En kommune kan ikke bruke opplysningene fra registeret til å avgjøre noe om en bestemt elev.