§ 22-1. Godkjenning av private skoler

Opplæringslova·LOV-2023-06-09-30

Kort oppsummert

Private skoler kan bare drive etter loven med departementets godkjenning.
Private grunnskoler skal godkjennes når de kan oppfylle kravene i § 22-2.
Videregående skoler kan godkjennes bare hvis det finnes en mellomstatlig avtale.
Godkjenningen faller bort hvis skolen ikke starter innen tre skoleår eller driften legges ned.

Lovteksten ordrett

§ 22-1. Kven som kan drive private skolar etter lova

Private kan berre drive skole etter denne lova med godkjenning av departementet. Departementet skal godkjenne private grunnskolar dersom dei kan oppfylle krava i § 22-2. Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsreglar for godkjenning av private grunnskolar i samsvar med tjenesteloven § 27. Den som driv privat grunnskole utan godkjenning, kan straffast med bot.

Departementet kan godkjenne private vidaregåande skolar dersom det ligg føre ein mellomstatleg avtale om drift av slike skolar. I samband med godkjenninga kan departementet gjere unntak frå krava i lova og i forskrift gitt med heimel i lova.

Godkjenninga etter første og andre ledd fell bort dersom ein skole ikkje set i gang verksemda si etter lova innan tre skoleår etter at godkjenninga vart gitt. Det same gjeld om drifta etter lova blir nedlagd. Skolen skal gi melding til departementet når drifta etter lova blir nedlagd.

Kilde: Lovdata — Opplæringslova § 22-1

Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør hvem som kan drive private skoler innenfor opplæringsloven. Hovedregelen er at private må ha departementets godkjenning. For grunnskoler har departementet ikke fritt skjønn: kan skolen oppfylle kravene i § 22-2, skal den godkjennes. Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i tråd med tjenesteloven § 27. Den bestemmelsen gir Kongen adgang til å gi forskrifter om saksbehandling for tillatelsesordninger, blant annet om frist og om hva som skjer hvis fristen overskrides. Den som driver privat grunnskole uten godkjenning, risikerer bot.

For videregående skoler er regelen en annen. Departementet kan godkjenne private videregående skoler, men bare hvis det ligger en mellomstatlig avtale om driften av slike skoler. Her er det altså ingen plikt til å godkjenne. Når departementet godkjenner, kan det samtidig gjøre unntak fra krav i loven og i forskrifter gitt med hjemmel i loven. Tredje ledd handler om når en godkjenning faller bort. Det skjer hvis skolen ikke har startet virksomheten innen tre skoleår etter at godkjenningen ble gitt, og hvis driften legges ned. Skolen må melde fra til departementet når driften opphører.

Paragrafen hører til sjette del av loven om privat opplæring. Kravene godkjente grunnskoler må oppfylle, står i § 22-2. Dit hører blant annet reglene om tilpasset opplæring (§ 11-1) og forbudet mot forkynning (§ 14-5). Ansvaret som loven legger på kommunen, ligger ved en privat skole hos det øverste organet på skolen. § 22-3 lar departementet gjøre unntak fra visse av kravene for utenlandske og internasjonale grunnskoler, så lenge unntakene ikke svekker elevenes grunnleggende rettigheter. Godkjente private skoler har teieplikt etter § 22-4, og departementet fører tilsyn etter § 22-6. § 22-5 er noe annet: den gjelder foreldre som gir barna opplæring hjemme, og som må melde fra til kommunen. § 2-2 om plikt til grunnskoleopplæring viser til denne paragrafen.

Eksempel: En privat aktør vil starte en grunnskole. Uten departementets godkjenning kan driften straffes med bot. Får aktøren godkjenning, men skolen ikke kommer i gang innen tre skoleår, faller godkjenningen bort.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i opplæringslova →