§ 21-3. Når skyssretten faller bort og retten til losji
- Retten til skyss etter § 21-1 gjelder ikke hvis daglig skyss ikke er forsvarlig.
- Fylkeskommunen legger vekt på alder, funksjonsevne og hvor lang og farlig skoleveien er.
- Kostnader og vansker for fylkeskommunen teller bare hvis de er ekstraordinære.
- I stedet for skyss har deltakeren rett til losji, og kommunen fører tilsyn ved behov.
§ 21-3. Avgrensing av rett til skyss og rett til losji i den førebuande opplæringa for vaksne
Paragrafen setter en grense for skyssretten i § 21-1. Retten til gratis skyss gjelder ikke hvis daglig reise ikke er forsvarlig. Det er en unntaksregel: i stedet for reise får deltakeren rett til losji, altså et sted å bo. Loven har også en tilsynsregel. Kommunen skal føre tilsyn med voksne deltakere som er innlosjert, når det trengs. Paragrafen gjelder bare forberedende opplæring for voksne.
Fylkeskommunen vurderer om daglig skyss er forsvarlig. Loven peker ut hva den særlig skal legge vekt på: alderen og funksjonsevnen til deltakeren, og hvor lang og farlig skoleveien er. Kostnader og vansker for fylkeskommunen kan bare telle med hvis de er ekstraordinære. Det betyr at vanlige budsjettbetraktninger ikke er nok til å si at skyssen er uforsvarlig. Vurderingen skal i hovedsak dreie seg om deltakeren og veien, ikke om hva som er billigst.
Paragrafen må leses sammen med § 21-1, som gir retten til gratis skyss ved mer enn fire kilometer, og som også gjelder deltakere som trenger skyss på grunn av nedsatt funksjonsevne, skade eller sykdom. Etter § 21-2 kan deltakere som får skyss, ha rett til reisefølge og tilsyn i ventetiden. Retten til losji i denne paragrafen er et sikkerhetsnett for de som ikke kan få vanlig skyss. Tilsynet med innlosjerte deltakere er lagt til kommunen, mens vurderingen av skyssen er lagt til fylkeskommunen.
Eksempel: En deltaker i forberedende opplæring bor så langt unna at daglig reise ikke er forsvarlig, fordi veien er lang og farlig. Da faller skyssretten bort, men deltakeren har i stedet rett til losji. Kommunen må føre tilsyn med deltakeren så lenge det er behov for det.