§ 19-5. Tilrettelegging for voksne i opplæring

Paragrafen sier hvilken hjelp voksne kan kreve for å få utbytte av opplæringen. Første ledd overfører kravet om tilpasset opplæring fra § 11-1 til voksne. Det betyr at opplæringen skal gi et godt utbytte uansett hvilke forutsetninger deltakeren har, og at alle skal få utvikle evnene sine.

Andre ledd gjelder deltakere i forberedende opplæring. De har rett til individuell tilrettelegging etter tre regler i kapittel 11. Den første er personlig assistanse etter § 11-4, som dekker den hjelpen eleven trenger for å delta. Den andre er individuelt tilrettelagt opplæring etter § 11-6, som gis når vanlig undervisning ikke gir godt nok utbytte. Før slik opplæring innvilges, må kommunen eller fylkeskommunen innhente en sakkunnig vurdering fra den pedagogisk-psykologiske tjenesten etter § 11-7. Tilbudet skal lages i samråd med eleven. Skolen skal hvert år lage en skriftlig oversikt over opplæringen og utviklingen etter § 11-11. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten, regulert i § 11-13, utarbeider de sakkunnige vurderingene.

Tredje ledd gjelder videregående opplæring. Deltakere med nedsatt funksjonsevne eller særskilte behov kan kreve egnet tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen. Formålet er likeverdige muligheter til opplæring.

Fjerde ledd setter en grense. Fylkeskommunen trenger ikke tilrettelegge dersom det blir en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen skal den legge særlig vekt på tre ting: hvor mye tiltaket bidrar til å fjerne hindringer for deltakeren, hva det nødvendigvis koster, og hvilke ressurser fylkeskommunen har.

Eksempel: En deltaker i videregående opplæring for voksne trenger tilrettelagt eksamen. Fylkeskommunen må vurdere effekten for deltakeren opp mot kostnadene og egne ressurser, og kan bare avslå hvis byrden er uforholdsmessig.