§ 11-6. Individuelt tilrettelagt opplæring: retten og hvordan tilbudet vurderes

Paragrafen gir elever en individuell rett til opplæring som er lagt til rette for dem. Retten oppstår når vanlig undervisning ikke er nok til at eleven lærer det som kan forventes. Når skolen velger tilbud, skal den se framover og legge særlig vekt på hva eleven kan komme til å få til. Tilbudet skal til sammen gi eleven et rimelig læringsutbytte sammenlignet med andre elever. Målene skal være realistiske for nettopp denne eleven.

I praksis går veien til slik opplæring gjennom flere trinn. Først skal lærerne følge med på utviklingen og melde fra til rektor når de er i tvil om at en elev får nok ut av undervisningen. Om det er nødvendig, skal skolen sette inn egnede tiltak. På 1. til 4. trinn har kommunen dessuten plikt til å gi rask og intensiv opplæring til elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning. I en kort periode kan dette skje som enkeltundervisning, hvis det er best for eleven.

Før kommunen eller fylkeskommunen avgjør om en elev har krav på tilbudet, skal den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PP-tjenesten) lage en sakkyndig vurdering. Vurderingen skal blant annet si hvorfor eleven ikke får nok utbytte, hvilke mål som er realistiske og hvilke tiltak som kan hjelpe. Trenger eleven også personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging, skal vurderingen dekke hele behovet. Den som gir opplæringen, må ha den kompetansen som kreves for lærere. Skolen skal lage en individuell opplæringsplan med mål, innhold og arbeidsmåter for eleven. Andre paragrafer viser hit, blant annet reglene om tilpasset opplæring for voksne og om alternativ og supplerende kommunikasjon.

Eksempel: En elev har fått hjelp av skolen, men lærer fortsatt for lite. PP-tjenesten vurderer eleven, og kommunen avgjør på det grunnlaget at eleven får et eget opplegg med egne, realistiske mål.