§ 32. Ekspropriasjon og odelsrett

Odelslova·LOV-1974-06-28-58

Kort oppsummert

Ved ekspropriasjon faller eldre odelsrett bort, med unntak for særlige tilfeller.
Frivillig overlatt jord kan frigjøres av Kongen hvis overtakeren søker.
Det må antas at ekspropriasjon ville vært brukt hvis partene ikke ble enige.
Saksbehandlingen er felles med § 30 og styres av § 33.

Lovteksten ordrett

§ 32. Oreigning, oreigningsliknande tilfelle og makeskifte

Når ein eigedom blir oreigna, fell eldre odelsrett bort, med unntak for slike særlege tilfelle der odelsretten kan sameinast med oreigningsføremålet.

Har nokon friviljug late frå seg alt, eller noko av ei odelsjord, kan Kongen fri slik jord for eldre odelsrett når overtakaren søkjer om det, og det må reknast med at eit tilsvarande oreigningsinngrep, ville ha blitt gjort i fall partane ikkje hadde blitt samde.

Kilde: Lovdata — Odelslova § 32

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva som skjer med odelsretten når en eiendom blir ekspropriert (tatt med tvang mot erstatning). Reglene står i kapittelet om odelsfrigjøring, der odelsretten kan settes til side i bestemte tilfeller. Hovedregelen er at eldre odelsrett faller bort. Unntaket gjelder særlige tilfeller der odelsretten lar seg forene med formålet med ekspropriasjonen. Da kan retten bestå.

Andre ledd gjelder tilfeller uten tvang. Har noen frivillig overlatt hele eller deler av en odelsjord, kan Kongen frigjøre jorda fra eldre odelsrett. Det forutsetter at overtakeren søker om det. Det må også være grunn til å regne med at et tilsvarende ekspropriasjonsinngrep ville blitt gjennomført hvis partene ikke hadde blitt enige.

Eksempel: en overtaker og en eier blir enige om en overdragelse. Overtakeren ber Kongen om frigjøring. Kongen ser på om et ekspropriasjonsvedtak ville vært aktuelt hvis avtalen ikke var kommet i stand. Er svaret ja, kan jorda frigjøres.

Paragrafen står i kapittelet om odelsfrigjøring sammen med § 30. Den gjelder når staten eller en kommune har overtatt eller skal overta odelsjord. Kongen kan da frigjøre jorda hvis særlige grunner taler for at odelsretten ikke bør hindre det. Paragraf 33 gir felles saksbehandlingsregler for frigjøring etter § 30 eller § 32. Odelsberettigede skal så langt mulig få uttale seg innen en måned. Kan de ikke varsles enkeltvis, holder det med kunngjøring i Norsk Lysingsblad og en lokal avis.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i odelslova →