Kan kommunen ta over odelsjord?

Ekspropriasjon av odelsjord og kommunen

Ekspropriasjon er et tvangsinngrep der det offentlige overtar eiendom mot erstatning, og det krever egne hjemler og en egen prosess. Se hva ekspropriasjon er. Odelsloven sier hva som skjer med odelsretten når det skjer.

Blir en eiendom ekspropriert, faller eldre odelsrett bort, med unntak for slike særlige tilfeller der odelsretten kan forenes med ekspropriasjonsformålet (odelsloven § 32). Odelsberettigede kan altså ikke løse tilbake jorda fra kommunen fordi den en gang var odelsjord.

Paragrafen gjelder også ekspropriasjonslignende tilfeller og makeskifte, men detaljene i de reglene ligger utenfor dette spørsmålet.

Kjøper kommunen frivillig, må Kongen frigjøre jorda

Kjøper kommunen odelsjord av eieren, er det ingen automatikk i at odelsretten forsvinner. Loven sørger for en egen vei. Har staten eller en kommune tatt over eller vil ta over odelsjord, og særlige grunner taler for at odelsrett ikke bør være til hinder, kan Kongen ta avgjørelse om odelsfrigjøring (odelsloven § 30). Se også odelsfrigjøring.

I konsesjonsloven er kommunen konsesjonsfri som kjøper når eiendommen ligger i et område under kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven og er utlagt til annet enn landbruksområde. Konsesjon og odelsfrigjøring er likevel to forskjellige spørsmål.

Vilkår, frister og tilbakefall

Kongen kan sette som vilkår at jorda innen en nærmere fastsatt frist blir tatt i bruk til det tenkte formålet, eller at forberedende arbeid blir satt i gang innen en viss tid. Går fristen ut uten at vilkårene er oppfylt, kan jorda løses på odel igjen. Den vanlige foreldelsesfristen på seks måneder begynner da å løpe fra dette tidspunktet. De som er født etter at jorda gikk ut av slekta, regnes i dette tilfellet også for å ha odelsrett, forutsatt at de ellers ville hatt det etter reglene i §§ 8 og 9.

Tomter og regulert grunn kan ikke løses

Kommunen kan dessuten komme unna problemet på en annen måte. Fraskilt tomt til bolighus, forretningsbygg, industriforetak, lager, naust, garasje eller liknende kan ikke løses på odel. Det samme gjelder grunn i område med reguleringsplan for utbygging og anlegg, samferdsel eller teknisk infrastruktur, med mindre grunnen på løsningstidspunktet er brukt til jordbruk og det må påregnes at dette fortsetter de nærmeste 15 årene (§ 22). Er tomten allerede skilt fra gården, trenger kommunen altså ikke frigjøring for å bli sittende med den.

Frigjøring betyr at odelsretten ikke lenger kan brukes til å løse jorda fra kommunen. Før vedtaket er truffet, er jorda fortsatt odelsjord.

Slik behandles saken

Før det treffes avgjørelse om odelsfrigjøring etter § 30 eller § 32, skal odelsberettigede så langt det lar seg gjøre få anledning til å uttale seg innen en frist på én måned. Er det vanskelig å gi individuelt varsel, er det nok med kunngjøring i Norsk Lysingsblad og i en avis som er allment lest på stedet. Er det tatt skritt til odelsfrigjøring, skal en odelsløsningssak som er eller blir reist, stanses til spørsmålet er avgjort (§ 33).

Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen og om kommunens oppgaver ved søknad om odelsfrigjøring.

Er du odelsberettiget og får varsel om en slik sak, har du en måned på deg til å uttale deg. Bruk den tiden.

Kort oppsummert

• Kommunen kan kjøpe eller ekspropriere odelsjord, men odelsrett er til hinder inntil den er frigjort eller falt bort.
• Ved ekspropriasjon faller eldre odelsrett bort, med unntak for særlige tilfeller der odelsretten kan forenes med formålet.
• Ved kjøp kan Kongen frigjøre jorda for odel når særlige grunner taler for det.
• Frigjøringen kan knyttes til vilkår, og går fristen ut, kan jorda løses på odel.
• Odelsberettigede skal få en måned til å uttale seg før avgjørelsen.