§ 41. Saksbehandling ved vern av områder

Naturmangfoldloven·LOV-2009-06-19-100

Kort oppsummert

Paragrafen krever samarbeid med grunneiere, rettighetshavere og lokalsamfunnet fra starten av en verneprosess.
Kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven skal ses i sammenheng med verneprosessen.
De neste stegene er kunngjøring etter § 42 og høring etter § 43.
Reglene gjelder for alle vernekategoriene i kapitlet, også midlertidig vern etter § 45.

Lovteksten ordrett

§ 41. Saksbehandling

Når et arbeid med vern etter dette kapitlet tar til, skal det innenfor rammene av annet til tredje ledd samt §§ 42 og 43 legges til rette for en saksbehandling med best mulig samarbeid med grunneiere, rettighetshavere, berørte næringsinteresser og representanter for lokalbefolkningen, herunder utøvere av samisk kultur og utøvere av samisk næring, kommunen og fylkeskommunen, Sametinget og andre berørte myndigheter. Det samme gjelder når grunneier eller rettighetshaver selv tilbyr områder for vern. Saksbehandlingen skal legge til rette for mest mulig klarhet om verneformål og verneverdier, lokal bruk og kunnskap om verneverdier, avgrensing av området og følger av vernet. Som ledd i saksbehandlingen skal det også innhentes kunnskap om andre mulige verdier i området.

Forholdet til spørsmålet om samtidig oppstart av kommunalt og regionalt planarbeid etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) skal avklares med kommunen og fylkeskommunen. Kongen kan gi forskrift om samordnet behandling av planer etter plan- og bygningsloven og vern etter denne lov.

Kilde: Lovdata — Naturmangfoldloven § 41

Hva betyr dette?

Paragrafen beskriver hvordan arbeidet med å opprette et verneområde skal starte. Fra det øyeblikket en verneprosess settes i gang, skal myndigheten få til et best mulig samarbeid med dem som blir berørt: grunneierne, de som har rettigheter i området, lokale næringsaktører, lokalbefolkningens representanter - herunder samiske kultur- og næringsutøvere - kommunen og fylkeskommunen, Sametinget og andre myndigheter. Det samme gjelder når det er grunneieren eller rettighetshaveren selv som foreslår at et område skal vernes. Målet med denne tidlige medvirkningen er å skape mest mulig klarhet om hvorfor området vernes, hvilke verdier som ligger til grunn, hvor grensene skal gå og hvilke konsekvenser vernet får, og det skal også samles kunnskap om andre verdier i området enn selve naturverdiene. En eventuell samtidig kommunal eller regional planprosess etter plan- og bygningsloven skal avklares med kommunen og fylkeskommunen, og Kongen kan gi forskrift om hvordan de to prosessene samordnes.

De konkrete stegene etter denne innledende fasen følger av § 42 og § 43. Allerede tidlig i saksforberedelsen, og lenge før selve kunngjøringen av verneforslaget, skal vernemyndigheten søke samarbeid med offentlige myndigheter og organisasjoner som har særlig interesse i saken, og selve forskriftsutkastet skal utarbeides sammen med berørte sentrale myndigheter. Når forslaget er klart, sendes det på høring med en frist på minst to måneder, og høringsdokumentet skal beskrive verneformål, verneverdier, avgrensingen av området og hvilke følger forslaget antas å få. Forslaget sendes også til uttalelse hos kommunen og fylkeskommunen, hos berørte statlige fagorganer, og hos Sametinget dersom forslaget berører samiske interesser.

Paragrafen hører hjemme i kapitlet om områdevern, og danner utgangspunktet før myndigheten kan verne et område som naturreservat etter § 37, biotopvernområde etter § 38, marint verneområde etter § 39, eller gi området en internasjonal status etter § 40. Også midlertidig vern etter § 45 og tiltak i den perioden søknadsbehandlingen pågår, jf. § 44, bygger på den samme grunnleggende saksbehandlingen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i naturmangfoldloven →