§ 62. Myndighet etter naturmangfoldloven
- Kongen er øverste myndighet etter loven, men kan delegere oppgaver til kommunene ved forskrift.
- Departementet kan omgjøre kommunale vernevedtak, og et særskilt organ kan i noen tilfeller overta forvaltningen av et verneområde.
- Miljødirektoratet er som hovedregel klageinstans, og statsforvalteren har egen klagerett over kommunale vedtak.
- Kongen kan gi forskrift om hvordan kommunene skal utøve myndighet de får etter loven.
§ 62. Myndighet etter loven
Paragrafen slår fast at Kongen er øverste myndighet etter naturmangfoldloven, men åpner samtidig for at myndighet kan delegeres videre. Ved forskrift kan kommunene få myndighet etter nærmere bestemte regler i loven, og kommuner som selv ønsker det, kan også få myndighet etter kapittel V om områdevern. Departementet beholder likevel samme adgang til å omgjøre en kommunes vedtak i vernesaker som et overordnet organ ellers har etter forvaltningslovens regler om omgjøring, og Kongen kan i tillegg bestemme at et eget, særskilt oppnevnt organ skal være forvaltningsmyndighet for et bestemt verneområde i stedet for kommunen.
Er det kommunen som har truffet vedtaket etter loven, er det som hovedregel Miljødirektoratet som er klageinstans, med mindre noe annet er bestemt for den aktuelle sakstypen. Kongen kan også gi forskrift som regulerer nærmere hvordan kommunene skal utøve myndigheten eller oppgavene de er tildelt etter loven, slik at delegeringen ikke blir stående uten rammer for hvordan den praktiseres.
§ 62 er utgangspunktet for resten av kapittel VIII om myndighet og tilsyn: den peker ut hvem som i utgangspunktet har makt til å treffe beslutninger etter loven, før de neste paragrafene bygger ut kontrollapparatet. Departementet fører tilsyn med at reglene overholdes etter § 63, kan kreve gransking og innsyn i dokumenter etter § 64, og kan pålegge enhver som driver virksomhet som kan påvirke naturmangfoldet, å gi opplysninger etter § 65. Har noen fått en tillatelse etter loven, kan denne endres, det kan settes nye vilkår for den, eller den kan kalles tilbake etter § 67 dersom forholdene tilsier det, og et eget miljøvedtaksregister etter § 68 skal gjøre denne typen vedtak lettere å finne igjen og holde oversikt over.