Fritidsdykking: regler for dykking, vrak og fangst

Fritidsdykking: hva loven krever og ikke krever

Det er ikke et lovkrav at du har sertifikat for å dykke på fritiden. Ingen lov sier at du må ha et bestemt kurs eller bevis for å dykke på egen risiko. Reglene som finnes, retter seg mot dem som selger utstyr og tilbyr opplæring, og mot det du kan gjøre under vann, ikke mot hvem som får dykke.

Det betyr ikke at alt er lov. En fritidsdykker møter flere sett med regler:

• regler om opplæring og utstyr, som gjelder kursholdere og selgere
• regler om vrak og kulturminner under vann
• regler om fangst, altså fiske og høsting
• regler for verneområder og andre områder med restriksjoner
• vanlige regler om sikkerhet, båt og hjelpeplikt

Under finner du en oversikt over hvert av disse områdene.

Forskrift om sikkerhet ved sportsdykking

Den viktigste forskriften for fritidsdykking heter forskrift om tryggleiken ved sportsdykking. Den definerer sportsdykking som fritidsaktivitet under vann med selvforsynt pusteutstyr. Formålet er å forebygge at sportsdykking fører til helseskade for dykkeren eller makkeren.

Forskriften gjelder produsenter, importører, selgere og dem som tilbyr opplæring. Den stiller krav til at utstyret ikke fører til fare for helseskade, og til hvordan et grunnkurs skal være. Kandidater skal kunne svømme og gjennomgå legeundersøkelse før dykkingen starter. Et grunnkurs skal ha minst seks sjødykk fordelt på minst tre dager, minst ett dykk planlagt til 20 meter og minst 90 minutter samlet tid i vannet. Bare luft skal brukes som pustegass på grunnkurset.

Utstyr skal være konstruert slik at det ikke fører til fare for helseskade. Kravet anses normalt oppfylt når utstyret følger hevdvunne normer, altså anerkjente standarder. Opplæringsstedene skal dessuten ha en beredskapsplan for ulykker.

Brudd på forskriften straffes etter produktkontrolloven. Den gjelder altså virksomhetene, ikke deg som privatperson på tur med et par venner. I praksis stiller mange dykkesentre og utleiere likevel krav om dokumentert opplæring før de fyller flasker eller leier ut utstyr. Det er deres egen vurdering av sikkerhet, ikke et lovkrav til deg.

Vrak og funn under vann

Vrak er det området hvor fritidsdykkere oftest kommer i konflikt med loven. Etter kulturminneloven § 14 har staten eiendomsretten til mer enn hundre år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord, når det ikke lenger er rimelig mulighet for å finne ut hvem som er eier.

Kulturminnemyndigheten kan grave ut, flytte, granske og ta opp slike ting. Ingen andre kan sette i gang tiltak som kan skade dem uten tillatelse. Finner du noe som kan være omfattet, har du plikt til å melde funnet til politiet på stedet eller til kulturminnemyndigheten. Departementet kan fastsette finnerlønn for den som melder et tidligere ukjent funn. Når staten er eier, kan den etter undersøkelsen overlate funnet helt eller delvis til finneren eller grunneieren.

Den som overtrer forbud eller bestemmelser etter kulturminneloven, kan straffes etter § 27 med bot eller fengsel inntil ett år, og under særdeles skjerpende omstendigheter inntil to år.

For nyere vrak gjelder ikke § 14. Båter og ting som er under hundre år, har fortsatt en eier eller en rettsetterfølger, for eksempel et forsikringsselskap. Å ta med seg gjenstander derfra kan være tyveri. Er vraket resultatet av en ulykke som undersøkes, sier sjøloven § 478 at skipet og vrakrester ikke må fjernes eller røres uten samtykke fra undersøkelsesmyndigheten eller politiet, med mindre det er nødvendig for å avverge fare.

Er du i tvil om vraket er over hundre år gammelt?

Aldersgrensen gjelder selve båten, ikke hvor lenge den har ligget på bunnen. En båt bygget i 1890 som sank i 1950, er mer enn hundre år gammel. Det er ikke alltid lett å se alderen på et vrak, og du kan ikke regne med at ting er trygt å ta med bare fordi det ligner moderne gjenstander.

Er du i tvil, la tingene ligge og meld funnet. Loven pålegger deg å melde funn av ting som omfattes, og en melding som viser seg å gjelde et yngre vrak, har ikke kostet deg noe. Å ta med noe fra et vrak som viser seg å være eldre enn hundre år, kan derimot bli straffbart. Selv om vraket ikke er omfattet av § 14, er det som regel noen som eier det.

Fangst under vann: fiskereglene gjelder

Mange dykker for å fange fisk, skalldyr eller annet. Havressurslova har ingen egen regel for dykkere, så de vanlige reglene for sports- og rekreasjonsfiske gjelder også deg.

Havressurslova § 22 sier at når du høster med fartøy som ikke er merkeregistrert, eller fisker fra land, kan du bare bruke handsnøre, fiskestang og liknende handreiskaper, ei maskindrevet jukse eller dorg, garn med samlet lengde inntil 210 meter, liner med inntil 300 kroker og inntil 20 teiner eller ruser. Departementet kan i forskrift fastsette kvantumsbegrensninger, strengere redskapsbegrensninger eller forbud mot å høste i bestemte områder av hensyn til ressursforvaltningen.

Den som ikke er norsk statsborger eller likestilt, kan bare drive sportsfiske med handreiskaper, og det er forbudt å omsette fangsten.

Det betyr i praksis at forskriftene om minstemål, fredningstider og forbudte områder gjelder også når fangsten tas under vann. Hvilke redskaper og arter som er tillatt for dykkere, følger av disse forskriftene. Sjekk gjeldende regler for arten og området før du fanger noe, for eksempel hos Fiskeridirektoratet.

Verneområder og andre begrensninger

Naturreservater og andre verneområder kan ligge i sjøen. Etter naturmangfoldloven § 34 skal en forskrift om verneområde i sjø angi om verneformålet gjelder sjøbunnen, vannsøylen, vannflaten eller en kombinasjon av disse. Det betyr at forskriften kan begrense dykking, ankring eller fangst i bestemte områder eller til bestemte årstider.

Les verneforskriften før du dykker i et område du ikke kjenner. Brudd på den kan straffes etter naturmangfoldloven § 75, som gir bot eller fengsel inntil ett år.

Hjelpeplikt og sikkerhet

Som alle andre har fritidsdykkere hjelpeplikt etter straffeloven § 287 hvis noen er i åpenbar fare. Det gjelder dykkemakkeren din, men også andre i vannet eller i båten ved siden av. Plikten gjelder bare hjelp som kan gis uten særlig fare for deg selv, og dykking gjør vurderingen vanskeligere. Å varsle 112 eller Kystradioen på 120 er ofte det du kan og bør gjøre.

Bruker du båt til dykkeplassen, gjelder vanlige båtregler, blant annet reglene om promille og flyteutstyr.

Yrkesdykking er noe annet

Dykking som arbeid reguleres av arbeidsmiljøloven. Loven unntar sjøfart og fiske, men sier uttrykkelig at dykkeoperasjoner er omfattet. Yrkesdykking har egne krav i forskrifter, og dem som dykker for å tjene penger, kan ikke bare henvise til at fritidsdykking er lovlig uten sertifikat.

Kort oppsummert

• Det er ikke lovkrav om sertifikat for fritidsdykking. Forskriften om sportsdykking retter seg mot utstyr og opplæring hos virksomheter.
• Båter, skrog, last og utstyr fra vrak som er mer enn hundre år gamle, tilhører som hovedregel staten og skal ikke røres. Funn skal meldes.
• Fangst under vann følger havressurslovas regler for sports- og rekreasjonsfiske og fiskeriforskriftene.
• Verneområder i sjø kan begrense dykking og fangst. Brudd kan straffes.
• Du har hjelpeplikt som alle andre, og yrkesdykking er regulert av arbeidsmiljøloven. Dette er reglene for fritidsdykking i korte trekk.