§ 17 a. Avliving av rovdyr i rovdyrsikkert hegn

Paragrafen gir eieren av et rovdyrsikkert hegn – eller noen som handler på eierens vegne – en snever adgang til å avlive rovdyr som har kommet seg inn i hegnet. Avliving må være nødvendig for å fjerne en konkret og alvorlig fare for produksjonsdyr eller hund, og hegnet må oppfylle de tekniske kravene til rovdyrsikring som myndigheten har fastsatt. Rettigheten er koblet til strenge meldeplikter: både selve avlivingen og ethvert forsøk på avliving skal straks meldes til politiet, og har eieren grunn til å tro at et rovdyr befinner seg i hegnet, skal myndigheten varsles umiddelbart, uavhengig av om dyret avlives eller ikke. For enkelte spesielt truede arter eller bestander kan Kongen i forskrift bestemme at denne avlivingsadgangen ikke skal gjelde.

Bestemmelsen er en av flere graderte unntak fra hovedregelen i § 15 om at uttak av viltlevende dyr krever hjemmel i lov eller vedtak. Sammenlignet med den mer generelle nødrettsregelen, som gjelder ved akutte angrep utenfor gjerder, er § 17a skreddersydd for situasjonen der husdyr eller hund holdes i et gjerde bygget for å holde rovdyr ute – og hvor kravet til hegnets kvalitet blir en del av vurderingen av om avliving var lovlig. Den skiller seg også fra myndighetenes egen adgang til å beslutte uttak, som bygger på en bredere skjønnsmessig vurdering av flere hensyn.

Meldeplikten til politiet og myndigheten skal til sammen sikre kontroll med hvor mange rovdyr som avlives i slike hegn, og gir grunnlag for å vurdere om vilkårene faktisk var oppfylt i det enkelte tilfellet. Brudd på reglene i paragrafen, herunder meldeplikten, kan følges opp med overtredelsesgebyr.