§ 16. Vilkår for høsting av vilt og fisk

Paragrafen bestemmer hvordan høsting av vilt og av lakse- og innlandsfisk skal besluttes. Jakt på vilt krever vedtak med hjemmel i viltressursloven, mens fiske etter lakse- og innlandsfisk krever vedtak med hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven. Et slikt vedtak kan bare gi grønt lys for høsting dersom den beste tilgjengelige dokumentasjonen viser at arten har et overskudd som tåler høsting. Når myndighetene så avgjør om høsting skal tillates, og hvordan den skal foregå, skal de også legge vekt på hvilken funksjon arten har i økosystemet, og på hvordan uttaket kan påvirke det biologiske mangfoldet ellers, i tillegg til artens betydning for næring og rekreasjon, lokal høstingstradisjon og hvor mye skade arten gjør. Disse siste kravene om vekting gjelder likevel ikke når vedtaket handler om å høste fremmede organismer.

§ 16 er en presisering av forvaltningsprinsippet i § 15, som krever hjemmel i lov for all høsting av viltlevende dyr. Der § 15 setter det grunnleggende kravet, viser § 16 konkret til hvilke lover et høstingsvedtak må bygge på. Bestemmelsen skiller seg fra de øvrige reglene i kapittel III: mens uttak etter nødrett eller for å avverge akutt fare reguleres av reglene om avliving og rovdyrsikkert hegn, og myndighetsstyrt uttak av andre grunner reguleres separat, gjelder § 16 den ordinære, planlagte høstingen – typisk jakt og fiske i vanlig forstand. Reglene om erstatning ved rovviltskade, uttak av virvelløse dyr, uttak av planter og sopp og ferdselsregulering utfyller dette bildet, men bygger på andre vilkår enn § 16.