Hvem bestemmer om et rovdyr kan skadefelles?
Skadefelling av rovvilt krever et vedtak. Normalt er det statsforvalteren som avgjør, innenfor en kvote for betinget skadefelling som regionens rovviltnemnd eller Miljødirektoratet har gitt. Miljødirektoratet kan også selv fatte vedtak om skadefelling. I noen tilfeller kan statsforvalteren overlate gjennomføringen til kommunen. Vedtaket skal være rettet mot bestemte dyr og begrenset i tid og sted.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem bestemmer om et rovdyr kan skadefelles: grunnregelen
Hjemmelen er naturmangfoldloven § 18. Der står at Kongen ved forskrift eller enkeltvedtak kan tillate uttak av vilt for blant annet å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Vedtak kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.
De nærmere reglene for rovvilt står i rovviltforskriften. Den fordeler myndigheten mellom flere organer.
Hvem som gjør hva
Rovviltnemndene. Hver forvaltningsregion har en regional rovviltnemnd. Er bestanden av en art over de nasjonale bestandsmålene for regionen, kan nemnda vedta en kvote for betinget skadefelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv. Kvoten tildeles statsforvalteren og gjelder fra 1. juni til og med 15. februar.
Statsforvalteren. Statsforvalteren kan av eget tiltak eller etter søknad vedta å iverksette felling innenfor kvoten. Det er statsforvalteren som peker ut hvilke dyr, hvor og når. Statsforvalteren kan i særskilte tilfeller delegere denne myndigheten til kommunen. For kongeørn som volder vesentlig skade på bufe eller tamrein, kan statsforvalteren gi tillatelse til felling av enkeltindivider.
Miljødirektoratet. Direktoratet kan fatte vedtak om skadefelling og om kvote for betinget skadefelling av eget tiltak eller etter søknad. Det kan gjøre det også når bestanden ligger under bestandsmålet for en region eller for landet, men da må fellingen ikke være skadelig for bestandens overlevelse. Direktoratet kan i særlige tilfeller bestemme at oppdraget skal gjennomføres i offentlig regi.
Kommunen. For hjortevilt og bever kan kommunen gi tillatelse til uttak for å avverge skade, og her er statsforvalteren klageinstans. Kommunen kan også etter søknad gi tillatelse til skadefelling av en rekke andre arter, blant annet gråmåke, storskarv, gråhegre, ekorn og hare. Det er en annen ordning enn rovviltreglene.
Andre viltarter. For andre skadegjørende vilt gir viltforskriften egne regler. Skadelidte kan i noen tilfeller selv beslutte uttak av bestemte individer av arter som kråke, skjære, ravn, rødrev, mink, mår og grevling, og skal da rapportere til kommunen. Vilkårene er blant annet at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, at skadeforebyggende tiltak i rimelig utstrekning er forsøkt, og at uttaket rettes mot skadegjørende individer.
Hva myndigheten legger vekt på
Statsforvalteren kan bare tillate felling hvis det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning, ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Forskriften peker på disse momentene:
- områdets betydning som beitemark
- skadenes omfang og utvikling
- potensialet for fremtidige skader
- muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak
Skadefelling skal rettes mot bestemte individer. Vedtaket skal avgrenses til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan settes vilkår, for eksempel at bestemte typer dyr skal være unntatt, at fellingen skal gjøres av bestemte personer, og hvilke metoder som kan brukes. Felling og forsøk på felling skjer uavhengig av grunneierens jaktrett.
Bestandsmålet spiller inn først og fremst på kvoten. Rovviltnemnden kan bare vedta kvote når bestanden ligger over målet, og irregulær avgang av dyr i regionen belastes kvoten.
Terje søker om skadefelling
Terje har 120 sauer på et utmarksbeite der en ulv har tatt flere dyr gjennom sommeren. Naturoppsynet har undersøkt kadaverne. Terje er ikke i en situasjon der ulven angriper akkurat nå, så han kan ikke avlive den selv.
Han sender en søknad til statsforvalteren og beskriver tapene, hvilke tiltak han har prøvd, og at han ikke har andre løsninger for beitet. Statsforvalteren vurderer søknaden mot kvoten for betinget skadefelling. Finnes det kvote, og er vilkårene oppfylt, kan statsforvalteren vedta felling av et bestemt dyr i et avgrenset område og tidsrom. Er det ingen kvote, kan Miljødirektoratet fatte vedtak, eller saken kan avslås.
Skjer et angrep mens Terje er på stedet, er han i en annen situasjon. Da gjelder nødsregelen i naturmangfoldloven § 17 om pågående angrep, og avlivingen skal straks meldes til politiet.
Etter vedtaket
Rovviltnemndenes vedtak om kvote for betinget skadefelling kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Kommuner som har tilknytning til vedtaket kan også klage. Andre vedtak etter rovviltforskriften påklages etter reglene i forvaltningsloven. Klagefristen står i selve vedtaket.
Den som deltar i en felling, må følge vilkårene. Felling og forsøk på felling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn skal umiddelbart meldes til statsforvalteren og til andre som vedtaket peker ut. Felte dyr skal vises til Statens naturoppsyn. Brudd på forskriften er straffbart etter viltressursloven § 60 og naturmangfoldloven § 75.
Kort oppsummert
- Skadefelling av rovvilt krever vedtak fra viltmyndigheten, i hovedsak statsforvalteren, innenfor kvote fra rovviltnemnden eller Miljødirektoratet.
- Miljødirektoratet kan også selv fatte vedtak om skadefelling.
- Vedtaket må peke på bestemte dyr og avgrenses i tid, sted og antall.
- Statsforvalteren vurderer beitebruk, skadenes omfang, fremtidig skadepotensial og forebyggende tiltak.
- Under et pågående angrep på husdyr kan eieren avlive uten vedtak, men skal straks melde til politiet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.