Rovvilt og husdyr: nødverge, skadefelling og erstatning

Reglene om rovvilt og husdyr: hva som regnes som hva

Reglene om rovvilt og husdyr står i naturmangfoldloven og i to forskrifter. Forskriften om forvaltning av rovvilt regner gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn som rovvilt. Der er bufe sau, geit, storfe og hest. I forskriften om erstatning er husdyr sau, geit, storfe, hest, gjeterhund, vokterhund og jakthund som er i bruk under lovlig jakt, trening eller jaktprøve. Tamrein har en egen erstatningsordning.

Rovvilt kan ikke avlives uten hjemmel i loven eller et vedtak fra myndighetene. Det finnes tre veier til å bli kvitt et rovdyr som tar husdyr: nødverge når et angrep pågår, skadefelling etter vedtak fra myndighetene, og erstatning for tapet.

Nødverge: når du selv kan avlive rovvilt

Naturmangfoldloven § 17 gir eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, rett til å avlive rovvilt i to situasjoner. Den første er et pågående angrep på tamrein, bufe, gris eller fjørfe. Den andre er at det er overveiende sannsynlig at et slikt angrep er nær forestående. Det må være påkrevd å avlive dyret for å stanse angrepet. «En som opptrer på vegne av eieren» kan være en gjeter eller en annen du har bedt om å passe dyrene.

For jerv og gaupe har forskriften om forvaltning av rovvilt, § 13 a, en tilleggsregel. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive jerv og gaupe når det er påkrevd for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade på bufe, tamrein og gris. Loven pålegger dessuten regjeringen å gi forskrift om en slik adgang for jerv, gaupe og bjørn når bestanden over tid har vært klart over bestandsmålet.

Loven gir i tillegg adgang til å avlive vilt når det er påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Er rovdyret i et rovdyrsikkert hegn, gjelder § 17 a om avliving av rovdyr i slikt hegn.

All avliving og alle forsøk på avliving etter disse reglene skal straks meldes til politiet. Meldeplikten gjelder også når forsøket mislyktes.

Ordet «påkrevd» betyr at du ikke kan skyte dyret for å forebygge et mulig angrep neste uke. Du kan heller ikke jakte det opp etter at angrepet er over. Nødverge gjelder mens faren er der, og ikke etterpå. Er faren ikke akutt, er skadefelling med vedtak veien å gå.

Skadefelling: når myndighetene gir tillatelse

Hvis rovviltet gjør gjentatte skader, kan myndighetene gi tillatelse til felling. Hjemmelen er naturmangfoldloven § 18, som tillater uttak av vilt for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom.

I forskriften om forvaltning av rovvilt er hovedformen betinget skadefelling. Rovviltnemnden i regionen kan gi statsforvalteren en kvote for betinget skadefelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv. Kvoten gjelder fra 1. juni til og med 15. februar. Statsforvalteren kan deretter av eget tiltak, eller etter søknad fra deg, vedta at fellingen settes i gang. Miljødirektoratet kan også fatte slike vedtak.

Vedtaket har klare rammer:

• Fellingen skal rettes mot bestemte individer.
• Vedtaket skal gjelde et bestemt område, et bestemt tidsrom og et bestemt antall dyr.
• Det kan settes vilkår, for eksempel om hvem som skal felle, og hvilke metoder som kan brukes.
• Fellingen kan bare gjennomføres hvis det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning. Myndighetene skal blant annet se på områdets betydning som beitemark, skadenes omfang, risikoen for nye skader og om det kan gjøres forebyggende tiltak.

Fellingen skjer uavhengig av grunneierens jaktrett. Statsforvalteren kan i særskilte tilfeller delegere iverksettingen til kommunen. Du kan klage på statsforvalterens vedtak til Miljødirektoratet.

Erstatning når rovvilt har tatt husdyr

Forskriften om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt gir dyreeieren rett til erstatning etter søknad. Rovvilt er gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Det gis ikke erstatning hvis produksjonsomfanget er lavere enn det som gir rett til produksjonstillegg etter jordbruksavtalen, hvis eieren ikke har fast bopel i Norge, eller hvis søknaden kommer for sent. Den første begrensningen gjelder ikke hest og hund.

For full erstatning må du:

• ha handlet aktsomt og gjort det som rimelig kan forventes for å hindre eller redusere tap
• ha dyrehold i samsvar med dyrevelferdsregelverket
• ha bidratt til at tap oppdages tidlig, og straks meldt tap eller skade til Statens naturoppsyn, som vurderer årsaken
• ha gitt riktige og nødvendige opplysninger, blant annet besetningsdata på individnivå
• straks melde fra til statsforvalteren hvis dyr kommer til rette i live etter at du har søkt

Mangler noe av dette, kan erstatningen avkortes eller falle bort. Har du gitt uriktige opplysninger, kan beløp bli krevd tilbake.

Tamrein, hunder og andre unntak

Reglene om erstatning for husdyr dekker ikke alt. Tamrein har en egen forskrift om erstatning for tap av tamrein. Hunder erstattes etter bruksverdi, og veterinærutgifter dekkes med inntil 20 000 kroner. Hund som blir avlivet av dyrevelferdshensyn, er dekket på samme måte. Er hunden forsikret, kommer utbetalingen fra forsikringsselskapet til fradrag i erstatningen. Andre husdyrarter enn de som er nevnt, kan Miljødirektoratet i særlige tilfeller gi erstatning for etter søknad, men bare hvis undersøkelsen har påvist at rovvilt har forårsaket tapet.

Bevis, søknad og frist

Dyr som er funnet døde eller skadde, regnes som tatt av rovvilt når Statens naturoppsyns undersøkelser viser sannsynlighetsovervekt for det. Har du mistet dyr som ikke er funnet, regnes tap ut over normaltap som rovvilttap hvis fire kriterier er oppfylt: Beiteområdet har en fast bestand av rovvilt, det er påvist regelmessig rovviltskade på husdyr der i beitesesongen, tapsbildet stemmer med kjent skademønster for arten, og det stemmer med tapsbildet hos sammenlignbare besetninger. Er ikke alle kriteriene oppfylt, vurderes tapet ut fra øvrige omstendigheter. Det er et krav om sannsynlighetsovervekt, ikke full visshet. Normaltap er det tapet som erfaringsmessig skjer på utmarksbeite uten rovvilt.

Tapte eller skadde hunder erstattes bare når de er påvist tapt til rovvilt ved undersøkelse, og når de er ID-merket med chip eller øretatovering.

Søknaden sendes elektronisk, senest 1. november i tapsåret. Statsforvalteren behandler den, og utbetaling skal som hovedregel skje innen 31. desember samme år. Du kan klage til Miljødirektoratet. Sauer og lam erstattes etter satser Miljødirektoratet fastsetter hvert år, og du kan også få erstatning for dokumenterte følgekostnader.

Hva skjer om du feller rovvilt ulovlig

Skyter du et rovdyr uten at vilkårene er oppfylt, kan du straffes etter naturmangfoldloven § 75. Straffen er bot eller fengsel inntil ett år, og inntil fem år ved grove overtredelser. Dette gjelder både forsett og uaktsomhet.

Kort oppsummert

• Reglene for rovvilt og husdyr lar deg, eller en som handler for deg, avlive rovvilt under et pågående angrep eller når angrep er overveiende sannsynlig nær forestående.
• Slik avliving skal straks meldes til politiet.
• Ellers krever skadefelling vedtak fra statsforvalteren eller Miljødirektoratet, og det gjelder bestemte dyr i et bestemt område og tidsrom.
• Staten gir erstatning etter søknad for husdyr drept eller skadet av rovvilt. Søknaden må inn innen 1. november.
• Full erstatning krever at du har handlet aktsomt, meldt tap straks og gitt riktige opplysninger.