§ 1-7. Definisjoner i mineralloven
- § 1-7 definerer sentrale begreper som leting, undersøkelse, prøveuttak, utvinning og drift.
- Tiltakshaver er den som søker om eller driver med mineralvirksomhet, men ikke Norges geologiske undersøkelse.
- Loven skiller også mellom byggeråstoff, naturstein, industrimineraler og lette metaller.
- Definisjonen av lette metaller viser tilbake til § 1-6 om statens mineraler.
§ 1-7. Definisjoner
- mineralvirksomhet: leting etter, undersøkelse av og utvinning av mineraler fra naturlig forekommende mineralforekomster og etterlatte masser fra tidligere mineraluttak
- leting: mindre inngripende arbeider i og prøvetaking fra grunnens overflate og geofysiske målinger og andre målinger av grunnen for å identifisere mulige mineralforekomster i grunnen
- undersøkelse: aktivitet som er nødvendig for å kunne vurdere om det finnes en mineralforekomst med rikholdighet, størrelse og kvaliteter som gjør at forekomsten kan antas å være drivverdig eller å bli drivverdig innen rimelig tid
- prøveuttak: uttak fra en mineralforekomst for å vurdere forekomstens egenskaper og drivverdighet
- utvinning: uttak av mineraler der formålet er å nyttiggjøre seg mineralene
- drift: utvinning samt knusing og annen bearbeiding direkte knyttet til utvinningen og transport av masser i utvinningsområdet
- tiltakshaver: fysisk eller juridisk person som søker om eller driver mineralvirksomhet, med unntak av Norges geologiske undersøkelse
- byggeråstoff: mineraler som benyttes til bygge- og anleggsformål, med unntak av naturstein
- naturstein: bergarter som bearbeides og sorteres til murestein, plater og emner for bruk i utearealer, benkeplater, bygninger, monumenter og lignende
- industrimineraler: mineraler som utnyttes i industrielle prosesser uten å være råstoff til metaller eller byggeråstoff
- lette metaller: metaller med egenvekt under 5 g/cm3 som ikke er statens mineraler jf. § 1-6 første ledd.
Paragrafen er lovens ordliste. Den fastsetter den presise betydningen av sentrale uttrykk som brukes gjennom hele mineralloven, slik at man slipper å forklare dem på nytt i hver enkelt bestemmelse. Loven skiller mellom flere trinn i en mineralvirksomhet: leting er de minst inngripende aktivitetene, som prøvetaking helt i overflaten og målinger for å finne mulige forekomster. Undersøkelse er et skritt videre og omfatter det som trengs for å vurdere om en forekomst er stor og god nok til å kunne drives lønnsomt, mens prøveuttak er et avgrenset uttak for å teste forekomstens egenskaper. Utvinning er selve uttaket av mineraler for å nyttiggjøre seg dem, og drift omfatter i tillegg knusing, bearbeiding og transport av masser innenfor utvinningsområdet.
Definisjonene brukes til å avgjøre hvilke krav og hvilken tillatelse som gjelder for en gitt aktivitet — om noe regnes som leting eller undersøkelse, kan for eksempel ha betydning for hvilke plikter tiltakshaveren har. Med tiltakshaver menes i loven den som — som person eller foretak — søker om tillatelse eller faktisk driver med mineralvirksomhet; Norges geologiske undersøkelse er uttrykkelig unntatt fra begrepet, siden etaten har en egen rolle i kartlegging av grunnen. Loven skiller også mellom ulike typer mineraler etter bruksområde: byggeråstoff brukes til bygge- og anleggsformål, naturstein bearbeides til plater, benker og andre bygningselementer, og industrimineraler er mineraler som brukes som innsatsstoff i industrien, uten at de blir hentet ut som metall eller til byggeformål.
Definisjonen av lette metaller henger direkte sammen med § 1-6: lette metaller er metaller med lavere egenvekt enn 5 g/cm3 som ikke er statens mineraler etter § 1-6 første ledd. Dermed må § 1-7 leses sammen med § 1-6 for å forstå hvor grensen går mellom statens mineraler, grunneiers mineraler og lette metaller. Flere andre bestemmelser i loven bygger på begrepene som er definert her, blant annet § 3-2 om varsling og melding ved leting og § 7-1 om rapportering fra målinger av grunnen.