§ 1-6. Statens mineraler og grunneiers mineraler
Lovteksten ordrett
§ 1-6. Retten til forekomster
Med statens mineraler menes i denne lov:
- metaller med egenvekt 5 gram/cm3 eller høyere, herunder krom, mangan, molybden, niob, vanadium, jern, nikkel, kobber, sink, sølv, gull, kobolt, bly, platina, tinn, sink, zirkonium, wolfram, uran, kadmium og thorium og malmer av slike metaller. Dette gjelder likevel ikke alluvialt gull,
- metallene titan og arsen og malmer av disse,
- magnetkis og svovelkis.
Med grunneiers mineraler menes i denne lov alle mineraler som ikke er statens mineraler etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke petroleum etter lov 4. mai 1973 nr. 21 om undersøkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområde.
Hva betyr dette?
Paragrafen fordeler eierskapet til forekomster i grunnen mellom staten og grunneier. Første ledd lister opp hvilke tunge metaller — blant annet gull og kobber — som regnes som statens mineraler, uansett hvem som eier grunnen over dem, med noen unntak. Andre ledd fastsetter at alt annet enn statens mineraler tilhører grunneieren, bortsett fra petroleum, som i stedet reguleres av «lov 4. mai 1973 nr. 21 om undersøkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområde».
Skillet avgjør om en utvinner må søke rett til statens mineraler etter loven, eller om avtale med grunneier er nok, og det bygges videre ut i § 1-7, som definerer sentrale begreper i loven.