§ 1-4. Forholdet til annet regelverk og private rettigheter
- § 1-4 sier at mineralvirksomhet må skje innenfor rammene av mineralloven og annet regelverk.
- En tillatelse etter mineralloven erstatter ikke tillatelser som kreves etter andre lover.
- Tillatelsen avgjør ikke private rettsforhold mellom tiltakshaveren og andre.
- Bestemmelsen må ses i sammenheng med §§ 1-2, 1-3, 1-5 og 1-6 i samme kapittel.
§ 1-4. Forholdet til annet regelverk, private rettigheter mv
Paragrafen slår fast at mineralvirksomhet ikke kan drives løsrevet fra resten av regelverket. En tillatelse etter mineralloven er ikke nok i seg selv – den som vil drive utvinning, må også ha de tillatelsene som kreves etter annen lovgivning, uten at mineralloven her sier noe om hvilken. Bestemmelsen presiserer også at en tillatelse etter mineralloven ikke i seg selv avgjør private rettsforhold, for eksempel tvister mellom tiltakshaveren og naboer eller andre rettighetshavere om eiendom eller bruksrett.
I praksis betyr dette at et selskap som får driftskonsesjon eller utvinningsrett etter mineralloven, likevel må søke om nødvendige tillatelser fra andre myndigheter før driften kan starte – mineraltillatelsen erstatter ikke slike krav med mindre loven selv sier noe annet. På samme måte kan ikke direktoratet, når det gir tillatelse etter mineralloven, ta stilling til om tiltakshaveren faktisk har rett til å bruke grunnen overfor grunneier eller andre private – det er forhold som avgjøres etter alminnelige regler utenfor mineralloven.
Bestemmelsen henger sammen med de øvrige innledende paragrafene i kapittel 1. Mens § 1-2 og § 1-3 avgrenser hva loven dekker saklig og geografisk, og § 1-6 forklarer hvem som eier ulike typer forekomster, sier § 1-4 noe om hvordan mineralloven forholder seg til alt det andre regelverket og til private rettigheter som ligger utenfor loven selv. § 1-5 utfyller bildet ved å understreke at loven også skal anvendes i tråd med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.