§ 9-3. Overføring av plikten til å justere merverdiavgift ved eierskifte

Paragrafen regulerer hva som skjer med retten og plikten til å justere inngående merverdiavgift (avgiften på innkjøp) når en kapitalvare skifter eier. Poenget er å fordele ansvaret på en ryddig måte mellom den som overdrar varen og den som overtar den.

Utgangspunktet er at den som overdrar, gjør opp for endringer i bruken som har skjedd mens vedkommende selv eide varen. Da justeres avgiften samlet, ikke år for år. Endringer som kommer etter overdragelsen, er ny eiers sak. Erververen får både retten og plikten til å justere for dem.

Overtakeren kan også ta over hele justeringsforpliktelsen. Da kan justering unnlates hos den som overdrar, i den grad overtakeren tar over. Dette gjelder to situasjoner i § 9-2: overdragelse av byggeprosjekt som er kapitalvare (tredje ledd), og overdragelse som del av salg av en virksomhet eller en del av den, når salget er avgiftsfritt (fjerde ledd). Salg av maskiner og andre driftsmidler etter § 9-2 andre ledd er ikke nevnt i denne fritaksregelen.

Paragrafen må leses sammen med resten av kapittel 9. § 9-1 avgrenser hvilke varer som er kapitalvarer. § 9-2 sier når justering skal skje. § 9-4 setter perioden, som for maskiner og lignende er fem regnskapsår, og § 9-5 gir andelene som justeres per år: en femdel for slike varer og en tidel for byggeprosjekter. Overføringsregelen avgjør hvem som bærer justeringen innenfor disse rammene. Departementet kan gi forskrift som utfyller paragrafen.

Eksempel: Et avgiftssubjekt selger en kapitalvare. Bruken har endret seg mens selgeren eide den. Selgeren justerer da samlet for disse endringene. Kjøperen justerer for endringer som kommer senere.