Hva må jeg tenke på når et norsk AS selger tjenester til kunder i USA?

Merverdiavgift når du skal selge tjenester til USA

Etter merverdiavgiftsloven § 6-22 er det to måter et tjenestesalg til utlandet kan bli fritatt på. Tjenester som helt ut skal brukes utenfor Norge, er fritatt. Det samme er tjenester som kan leveres over nett, når kunden er hjemmehørende utenfor Norge. Programmering, design, rådgivning på video, oversettelse og analyse hører typisk hjemme her.

Tjenester som må utføres fysisk i Norge, er noe annet. Arrangerer du et seminar i Oslo for amerikanske deltakere, eller reparerer du utstyr som står i Norge, er tjenesten ikke levert over nett, og fritaket i andre ledd gjelder ikke.

Fritatt betyr ikke at salget forsvinner fra regnskapet. Salget føres i MVA-meldingen som fritatt omsetning, du beholder fradraget for merverdiavgift på kostnadene dine, og salget teller med når du regner ut om selskapet har passert grensen på 50 000 kroner for registrering. Ta vare på avtalen og opplysninger som viser at kunden holder til i USA. Det er du som må kunne dokumentere fritaket.

Fakturaer i dollar

Bokføringen skal skje i norske kroner (bokføringsloven § 8). Beløp som skal inn i MVA-meldingen, skal låses i kroner til kursen på fakturadatoen (bokføringsforskriften § 4-2). Når kunden betaler, er kursen nesten alltid en annen. Forskjellen føres som valutagevinst eller valutatap. Gebyrer for betalinger fra utlandet er en vanlig kostnad.

Ved årsslutt skal ubetalte fakturaer i dollar og saldoen på en eventuell dollarkonto vurderes etter kursen den dagen (regnskapsloven § 5-9). En svakere dollarkurs gir da et tap i årsregnskapet før pengene er kommet inn.

Er det meste av virksomheten knyttet til dollar, kan selskapet i noen tilfeller bruke dollar som funksjonell valuta i bokføringen. For et lite AS med norske kostnader er det sjelden aktuelt.

Skatt: Norge, USA eller begge

Et norsk AS er hjemmehørende i Norge og skatter hit av all inntekt, også salget til USA (skatteloven § 2-2). Norge og USA har en skatteavtale. Den skal hindre at det samme overskuddet skattlegges fullt ut i begge land. Så lenge selskapet arbeider fra Norge og ikke har kontor, ansatte eller noen som inngår avtaler på dets vegne i USA, er utgangspunktet at overskuddet skattlegges her. Sender selskapet folk til USA i lengre perioder, kan bildet bli et annet. Les mer om skatteavtaler og dobbeltbeskatning.

Mange amerikanske kunder ber om skjemaet W-8BEN-E fra de amerikanske skattemyndighetene. Der bekrefter selskapet at det er utenlandsk, og kan vise til skatteavtalen. Norske regler krever ikke skjemaet, men kunden kan kreve det før første betaling. Skjemaet fylles ut for selskapet, ikke for deg personlig. Er du enkeltpersonforetak, finnes det et eget skjema for personer.

Selger du programvare eller digitale tjenester direkte til forbrukere, kan enkelte amerikanske delstater ha egne avgifter på slikt salg. Det er amerikanske regler, og om de treffer deg, avhenger av hva du selger, til hvem og hvor mye.

Avtalen med kunden

Amerikanske kontrakter er ofte lange og inneholder vide ansvarsklausuler. Les særlig hva du påtar deg av ansvar for feil, og hvilket lands rett og domstol som skal avgjøre en tvist. Se lovvalg når kunden er i utlandet.

Avtal også valuta, betalingsfrist og hvem som betaler bankgebyrene. Det er tungvint og dyrt å drive inn penger i USA. Mange tar derfor forskudd eller fakturerer månedlig, slik at et ubetalt beløp aldri blir stort.

Kort oppsummert

• Når et norsk AS skal selge tjenester til USA, er tjenester levert over nett fritatt for norsk merverdiavgift, men salget skal med i MVA-meldingen.
• Tjenester som utføres fysisk i Norge, er ikke fritatt på samme måte.
• Fakturaer i dollar føres i kroner med kursen på fakturadatoen, og kursendringer gir valutagevinst eller valutatap.
• Overskuddet skattlegges som hovedregel i Norge så lenge selskapet ikke har fast driftssted i USA.
• Regn med at kunden ber om W-8BEN-E, og avtal lovvalg, valuta og betalingsvilkår skriftlig.